Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lar regjeringen klimasatsingen gå opp i røyk?

Som et rikt land bør bidra til det grønne skiftet også internasjonalt.

Ansvar: Norge som et oljeland har et stort ansvar for klimaendringene, skriver Kathrine Sund-Henriksen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
Ansvar: Norge som et oljeland har et stort ansvar for klimaendringene, skriver Kathrine Sund-Henriksen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

«Korona-pandemien gir oss en unik mulighet til en grønn omstilling og dette må gjenspeiles i landenes krisepakker», understreket FNs klimasjef Patricia Espinosa under åpningen av FN-konferansen June Momentum for Climate Change som holdes ble holdt. 1. – 11. juni.

Foruten EU har få land fulgt FNs råd om større grønne krisepakker, ei heller Norge. Regjeringens nylig fremlagte krisepakke på 3.6 milliarder for grønn omstilling står i pinlig kontrast til EUs foreslåtte redningspakke hvor hver fjerde euro går til klimatiltak. Krisepakken vil heller ikke kunne innfri Norges ambisjoner i FN om høye kutt i ikke kvotepliktig sektor.

Den norske krisepakken må ses i sammenheng med at Norge har meldt inn ambisjoner for kutt i klimagassutslipp på 50-55 prosent til UNFCCC. Dette forplikter til handling, også nasjonalt. Statsminister Erna Solberg uttrykte før krisepakken at norsk næringsliv skal mangel penger til å investere i klima og i en grønn omstilling.

–Det er viktig at regjeringen bidrar til å holde tempoet oppe i klimapolitikken både under og etter korona-krisen, sa Solberg rett før klimapakken kom.

Forventningene var derfor store blant norske klima-organisasjoner til en romslig grønn krisepakke. Skuffelsen var tilsvarende stor da pakken ikke står i stil med våre klimakuttambisjoner. Mens oljebransjen og leverandørindustrien støttes med 100 milliarder kroner årlig, får det grønne skiftet 3,6 milliarder over tre år. Av disse går 2 milliarder kroner til teknologiutvikling og forskning. Kun 100 millioner settes av til sirkulærøkonomien, som står sentralt i det grønne skiftet.

Annonse

FNs generalsekretær, António Guterres, understreker at krisepakkene må bidra til å skape grønne jobber. Guterres uttaler også at offentlige fond må investere i fremtiden, ikke i fortiden. Pengene må inn i bærekraftige sektorer og prosjekter, fossile subsidier må ta slutt samtidig og forurenseren må betale.

I Norge haster det med å investere i grønne jobber. Regjeringens satsing på grønn skipsfart, teknologiutvikling og forskning er viktige omstillingstiltak, men en reell omstilling krever mye mer, og må skje i alle sektorer, blant annet innenfor transport, matproduksjon, byggenæringen og sirkulærøkonomien. Det er et stort behov for en økt satsing på bioøkonomi, sirkulærøkonomi, fornybar energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring. Disse sektorene vil kunne generere langt flere jobber enn oljenæringen.

Videre er det i tråd med FNs generalsekretærs anbefaling nødvendig å opprette egne CO2-fond som sørger for grønne investeringer. Målet må være å skape 100 000 nye klimajobber.

Norge har økonomiske ressurser som er få land forunt, noe som gjør at vi som et rikt land bør bidra til det grønne skiftet også internasjonalt. Det er de fattigste landene som har forurenset mest som opplever de største konsekvensene av klimaendringene.

Norge som et oljeland har et stort ansvar for klimaendringene og må derfor også ta ansvar for å økonomisk bidra til at fattige land kan benytte momentumet som koronapandemien gir til å skape varige grønne endringer i økonomien. Den norske stat må derfor i større grad finansiere grønne krisepakker også internasjonalt.

Dessverre gir ikke regjeringens grønne krisepakke den tyngden og momentum som det grønne skiftet trenger, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det haster med en grønn omstilling. Griper regjeringen sjansen, eller lar den det grønne momentumet gå opp i røyk?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skivebom, Per Skorge