Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruket nordaførr

Vi har kvalitet i verdensklasse, men er dårlig egnet for stordrift. Det må virkemidlene speile.

Store spesialiserte produksjoner egner seg dårlig her nord. Små eiendommer, små teiger, lange avstander og kort og hektisk sesong setter praktiske begrensinger, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Jørgensen / NTB
Store spesialiserte produksjoner egner seg dårlig her nord. Små eiendommer, små teiger, lange avstander og kort og hektisk sesong setter praktiske begrensinger, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Jørgensen / NTB

Nord-Norge spenner over fire klimasoner, og det er cirka 1600 km fra trøndelagsgrensen til russergrensen. Mens grana går til Rana, går løvskoggrensen i havet i Varangerfjorden. Og når jordbæra modnes i Alta, er sesongen lenger sør for lengst over.

Under disse forholdene har det i denne landsdelen vært drevet jordbruk i uminnelige tider. Tidlig var det ofte i kombinasjon med fiske og fangst. I moderne tid har jordbruket blitt mer spesialisert og mer frikoblet. For 20-30 år siden tok spesialiseringa større fart, og ytterligere fart ble det når melkeroboten ble introdusert.

I vårt nordligste fylke – Troms og Finnmark – registrerer vi følgende eksempler på utviklingstrekk:

* Vi har lavest hastighet i å skifte ut båsfjøs med løsdrift i melkeproduksjonen.

* Vår andel av geitmelkproduksjonen er redusert betydelig de siste 20-30 årene, tidligere var vi det store geitfylket i Norge.

* I en spørreundersøkelse sier 45 prosent av sau- og lammekjøttprodusentene at det er fare for at driften på gården vil opphøre i løpet av en 5-års periode.

* Produksjon av grønnsaker er blitt nesten fraværende.

* For litt over 20 år siden hadde vi 87 besetninger med purker, nå har vi seks. Tilsvarende utvikling i eggproduksjonen hvor vi nå står igjen med sju besetninger av en viss størrelse.

Denne utviklingen får også konsekvenser for leverandørindustrien og foredlingsindustrien. Vi ser for eksemel stadig at det foregår vurderinger i både Tine og Nortura på å flytte industri sørover. Og vi opplever stadig oftere at vi må lenger og lenger unna for å skaffe oss driftsmidler.

Og hvorfor har dette skjedd? Det er ikke en enkelt forklaring på utvilklingen, men mange forhold som spiller sammen. Noen kan vi styre, og for noen er det klima, topografi, avstander, eiendomsstruktur og så videre som er bestemmende.

Annonse

I jordbruksavtalen har vi distriktsvirkemidler. Men til tross for at vår landsdel spenner over fire klimasoner og 1600 km i lengderetningen, så er det ingen eller svært liten differensiering av disse midlene internt i landsdelen. Unntatt fra dette er melk hvor vi har noe differensiering. Det er ikke rart at vi har den dårligste utviklingen i jordbruksproduksjonen.

Store spesialiserte produksjoner egner seg dårlig her nord. Små eiendommer, små teiger, lange avstander og kort og hektisk sesong setter praktiske begrensinger. Forbruk av diesel, mangel på biologisk mangfold, dårlig agronomi og mangel på karbonbinding i jorda, svekker bærekraften. Vi kan endre mye av dette ved aktivt bruk av strukturvirkemidlene i jordbruksavtalen.

Beite er vår styrke. Vi har landets beste utmarksbeiter. Vi har verdensrekord i tilvekst på lam basert utelukkende på beite. Utviklinga er at storfeet har forlatt beitet og utviklingen i saueholdet ser ikke positiv ut. Dette må vi snu.

Troms og Finnmark SV har vedtatt en uttalelse hvor vi foreslår at det etableres en prøveordning i vårt fylke med sikte på å øke produksjonen og selvbergingsgraden med lokale landbruksprodukter med basis i områdets naturgitte forhold. Prøveordningen må gi rom for utprøving av nye virkemidler., og bør ha følgende innhold:

* At det legges til rette for økt beitebruk

* At nedbygd/nedlagt matjord erstattes med nydyrking

* At det stimuleres til kortreist mat

* At bærekraft blir et mål i landbruksproduksjonen

* At det stimuleres til kombinerte produksjoner

* At produksjon av grønne produkter får økt fokus

Vi tror det er mulig å etablere bedre virkemidler for vårt fylke, virkemidler som treffer bedre for å nå de målene vi har satt. Virkemidler for økt beitebruk må ha våre beitemuligheter som utgangspunkt, og ikke beitet i ravinelandskapet på Østlandet som utgangspunkt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk landbruk er i spill