Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

La skoleungdom jobbe i landbruket

Kanskje vi kan bli mindre avhengig av importert arbeidskraft i fremtiden dersom vi klarer å gjenetablere «potetferien» som tradisjon blant landets ungdommer.

Dersom vi skal kunne produsere den maten vi som land har forutsetning for å lage, må vi evne å engasjere arbeidskraften som finnes i vårt eget land, skriver Sp-politiker Chase Alexander Jordal. Foto. Bjarne Bekkeheien Aase
Dersom vi skal kunne produsere den maten vi som land har forutsetning for å lage, må vi evne å engasjere arbeidskraften som finnes i vårt eget land, skriver Sp-politiker Chase Alexander Jordal. Foto. Bjarne Bekkeheien Aase

Hvert år i slutten av september eller begynnelsen av oktober, får landets skoleelever fri til å nyte høsten. Høstferien har lange tradisjoner her i landet og har sin opprinnelse i det som før ble kalt potetferien, altså at elevene fikk fri til å høste potet. I dag er tradisjonen med potetinnhøsting forsvunnet for de fleste, mens høstferien for skoleelever består. Dette er grunnet at de norske skoleelevene er blitt avløst av billigere utenlandskarbeidskraft i landbruket.

I år kan landbruket stå overfor store utfordringer med mangel på kapabel arbeidskraft, dersom koronabegrensningene fortsetter utover sommeren. Slike restriksjoner kan føre til at vi mangler så mange som 20.000 til 30 000 sesongarbeidere. Dersom vi skal kunne produsere den maten vi som land har forutsetning for å lage, må vi evne å engasjere arbeidskraften som finnes i vårt eget land.

Dette er et problem som flere allerede har merket seg. Facebook-grupper slik som «korona dugnad – våronna 2020» er allerede godt i gang med å koordinere frivillige til dugnad i landbruket. Andre, slik som Bondelaget har foreslått å gi permitterte frikort for arbeid i jordbruket. Men er det nok? Man kan kanskje tenke seg at behovet for arbeidskraft i landbruket er noe som ligger så langt foran oss at krisen trolig vil være over til da. Men behov har allerede begynt, og den første innhøstingen starter så tidlig som i mai med en rekke varer slik som asparges, hjertesalat og spinat.

Annonse

Det vil være svært bra dersom permitterte personer kan organiseres og engasjeres i matproduksjonen fremover. Men mange av kommunene som er blitt hardest rammet av permitteringer er bykommuner, kommuner med minimalt med jordbruk. Det er i mitt syn ikke spesielt tenkelig at mange voksne mennesker fra bykommunene kommer til å reise ut på landsbygda for å bistå i dugnaden når reiseveien er lang og pliktene hjemme er mange.

Som en potensiell løsning på dette burde myndighetene se på muligheten for å organisere skoleungdommen til dugnadsarbeid i landbruket. Landbrukets behov for folk er stort, og det er et sikkerhetspolitisk anliggende at vi må være mest mulig selvberget når slike kriser rammer.

Det er svært synd at Norge er blitt så avhengig av utenlandskarbeidskraft i landbruket som det vi er. En krise slik som den vi er i nå viser hvor sårbart et slikt internasjonalt system kan være, samtidig som det belyser viktigheten av å ha en høy selvforsyningsgrad. Kanskje vi kan bli mindre avhengig av importert arbeidskraft i fremtiden dersom vi klarer å gjenetablere «potetferien» som tradisjon blant landets ungdommer. Landbruket har behov for folk, myndighetene rundt om burde derfor se på muligheten for å organisere arbeidskraften som finnes i landets skoleungdom.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fallet i leveransane av mjølk bremsar opp