Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvoter i saueholdet

For å nytte norske ressurser på en bedre måte har vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag pekt på at Norge trenger flere bønder.

Ressurskrevende: Administrasjon av kvoteordinga vil kreve ressurser fra stat og kommune; og det er mye bedre at disse pengene blir brukt direkte i landbruket, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Ressurskrevende: Administrasjon av kvoteordinga vil kreve ressurser fra stat og kommune; og det er mye bedre at disse pengene blir brukt direkte i landbruket, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Sauebeitene er spredt over hele landet, og derfor bør det være sauebruk i alle fjorder og daler. I et bærekraftperspektiv bør sauen ha kort vei fra fjøs til utmarksbeite. Sauen er den produksjonen der flest bruk er lagt ned, og det er her potensialet er størst for å få flere hender i arbeid.

Sauebruk med fleire hundre vinterfôra sauer krever mye kapital og er avhengig av innleid kompetent arbeidskraft i onnene. Mye av inntektene på disse bruka går ut igjen i investeringer og lønn, ikke overskudd til bonden.

Sauen er den produksjonen som har størst potensial i å høste utmarka for å produsere menneskemat. Skal saueholdet være viktig i arbeidet med å øke sjølforsyninga, må den være fordelt på fleire bruk enn i dag. Men økonomien på de mindre bruka har vært så dårlig at mange har lagt ned. Et kvotesystem for etablering vil ikke rette på det.

Forslaget fra Troms Bonde- og Småbrukarlag og Troms Sau og Geit om regler for kvoter er helt sikkert godt gjennomtenkt. Problemet er at det ikke er NBS eller NSG som bestemmer disse reglene, men foreslår.

De kan fort bli en sak vi må gi oss på i en presset forhandlingssituasjon. Melkekvoter fungerte bra så lenge de ikke kunne omsettes eller leies ut, men omsetning av melkekvoter blei innført mot vår vilje. Resultatet blir det samme om vi singerer avtale eller bryter så lenge staten og Bondelaget blir enige, eller staten bruker monopolmakta si ved å gi et uakseptabelt tilbud.

Ordninga blir uthulet. Det samme har skjedd med driftstilskudd på sau. Jordbrukets krav innbærer å innføre et nytt husdyrtilskudd med tak som de minste bruka ikke får glede av.

Administrasjon av kvoteordinga vil kreve ressurser fra stat og kommune; og det er mye bedre at disse pengene blir brukt direkte i landbruket. For gårdeier som ønsker å starte med sau, blir det ennå en bøyg å forsere for å starte opp.

Det er helt klart behov for å sikre at økte inntektsmuligheter ikke resulterer i en overproduksjon som fører til at prisene faller igjen. I saueholdet er det ingen som tjener penger om vi tar bort alle tilskuddene.

Det betyr at det er fullt mulig å regulere produksjonen ved å gjøre økonomien relativt god på moderate og små bruk, og fjerne tilskudd på bruk som er en trussel for overproduksjon.

Hvor disse trinna eller taka bør ligge, må en regne nøye på. Utfordringa ligger mest i å få med oss Bondelaget på denne tankegangen. Men det er en mye bedre strategi for å bygge opp under spredt produksjon over hele landet enn å gi etter for premissene om å hindre nyetableringer og holde oppe tilskuddsordninger som vi ikke er enige i.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jordbruksoppgjøret 2022 er ingen ny retning