Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kurer og kuer til besvær

Jeg vil tro at folk med bondevett er de nærmeste til å utvikle jordbruket i riktig retning.

Miljødirektoratet har lagt fram «Klimakur 2030» med tiltak og virkemidler som medfører at 72.000 husdyr må bort, og det bare i Gudbrandsdalen. Foto: Lars Bilit Hagen
Miljødirektoratet har lagt fram «Klimakur 2030» med tiltak og virkemidler som medfører at 72.000 husdyr må bort, og det bare i Gudbrandsdalen. Foto: Lars Bilit Hagen

Hva skal vi gjøre med alle kuene, sauene og fehodene? Miljødirektoratet har lagt fram «Klimakur 2030» med tiltak og virkemidler som medfører at 72.000 husdyr må bort, og det bare i Gudbrandsdalen.

Jeg leste et sted at skal nasjonen ta den foreskrevne kuren vil 5.000 årsverk i norsk jordbruk bli lagt ned og 1 million dekar gro igjen. Et slikt idiottiltak vil garantert vekke massiv motstand, ikke bare fra bønder, og krefter og tid vil gå tapt på protestering samt nok en bortkasta debatt.

I vår tid banker klimakrisa på døra. Vi har så vidt begynt å merke at naturen er i ulage. Det klokeste ville vært å ta i bruk alle nasjonens ressurser med tanke på størst mulig sjølberging. Jeg vil tro at folk med bondevett er de nærmeste til å utvikle jordbruket i riktig retning.

Bjørnstjerne Bjørnson forsøkte i sin tid å heve respekten for bondeyrket. Dette er ei av våre livsviktige næringer i og med at det er mat vi lever av. Dessverre glimrer fortsatt denne real-forståelsen med sitt fravær.

Fem år etter at politireformer trådte i kraft, fremstår resultatet som totalt motsatt av den politiske retorikken. Du verden hvor bra det skulle bli med nærreform og økt kompetanse. «Det er en krevende balansegang å kombinere reformgjennomføringa med streng økonomisk styring og samtidig opprettholde tjenestetilbudet i et endret kriminalitetsbilde», sier poltidirektør Bjørnland, samt at «mer politi for pengene» i praksis betyr å få «mer ut av hver politimann». Mangt og mye havner langt utpå jordet.

Annonse

Landet vårt har blitt hurtigreformert med store kostnader av mange slag, så som frafall av viktige helsetjenester. Et storsykehus ved Mjøsbrua skal påbegynnes i 2024, stå ferdig i 2028 og koste 8,65 milliarder. Det betyr nedleggelse av eksisterende sykehus og vil garantert etterfølges av sparekrav. Hvordan kan lengre reisevei, samt responstid være til beste for pasientene? I Gausdal utredes for tida nedleggelse av et av dalstrekkets to sykehjem. Det er allerede slik at eldre ikke får plass, ikke en gang på korttidsopphold, uten å være totalt demente eller ligge helt nede.

Vi står, som sagt, overfor ei klimakrise hvilket vil medføre større flomfare, flere ras, skogbranner, økende ekstreme værtyper som stenger veier, kutter strøm og setter kommunikasjonlinjene ut av drift. Det fornuftige ville vært å styrke lokale tjenester, næringer og jordbruk, ikke omvendt. Tenk om de milliardene kunne blitt brukt til å forbedre og drifte de helseinstitusjonene som allerede finnes?

Et tankekors til slutt: Vi blir fortalt at vi må redusere kjøttforbruket for klimaets skyld. Samtidig tas ikke militære utslipp med i klimaregnskapet. Et amerikansk B-52 krigsfly (for kjernefysiske bomber) bruker drøyt med drivstoff. En time og 20 minutter i lufta tilsvarer det årlige diselforbruket til en bonde på Hedmarken. For dette produserer han 800 tonn grønnsaker og 35.000 kilog kor, kunne far hans fortelle.

Bill. Merk. Bondevett etterlyses

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hytter og beitekonflikter