Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kunstig lave matpriser?

Har Jarle Hammerstad lest innlegget mitt? Jeg skriver jo ingen verdens ting om at prisene er kunstig lave til forbrukerne.

Oslo 20191105. 
Hyller med matvarer på Coop på Skøyen i Oslo.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Oslo 20191105. Hyller med matvarer på Coop på Skøyen i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Matprisene er kunstig lave, skriver Nordstad. Forbrukerne er neppe enige i den påstanden. Det er nok ikke flertallet av norske politikere heller»

Dette skriver Jarle Hammerstad, fungerende leder for Virke dagligvare i Nationen den 17. november. I et tilsvar til mitt innlegg Samfunnsansvar - Nationen 8. november.

Og da lurer jeg rett og slett på om Jarle Hammerstad har lest innlegget mitt. Jeg skriver jo ingen verdens ting om at prisene er kunstig lave til forbrukerne.

Disse prisene er det nemlig handelen som bestemmer og disse fastsettes på bakgrunn av kjøpekraften i Norge som er høy. Såpass trodde jeg faktisk en fungerende leder for Virke dagligvare burde forstå. Helt av seg selv.

For når vi ser på matpriser rundt omkring i land det er naturlig å sammenlikne oss med ser vi at priser på mat bestemmes av kjøpekraft.

Annonse

La meg ta et eksempel: Prisen på mat i Danmark er ganske nøyaktig dobbelt så høy som i Polen. Dette til tross for at de har felles jordbrukspolitikk i EU at det er fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital mellom landene. Det er ingen handelsbarrierer. Det er fri flyt.

Likevel er altså prisene på mat dobbelt så høye i Danmark. Det er altså kjøpekraften som bestemmer. Kostnadene i et land følger selvsagt kjøpekraften de også. Eller har Jarle hørt om et land med lav kjøpekraft og høye kostnader?

Det jeg skrev i mitt innlegg var nettopp dette.

Dagligvarekjedene i Norge får lavere innkjøpspriser på norske jordbruksråvarer enn det egentlig er mulig å få til. Gjennom at staten (som ikke er annet enn skattebetalerne) gir tilskudd til norske matprodusenter for å holde innkjøpsprisene kunstig lave.

Utsalgsprisene bestemmer kjedene selv - basert på vår kjøpekraft. Som er høy.

Eller hva tror dere ville skje hvis norske kornbønder hadde gitt bort kornet sitt helt gratis? Ville brødet i en norsk dagligvarebutikk da plutselig kostet 42 kroner? Istedenfor 44 som det koster i dag.

Jeg tror ikke det. Og det tror jeg ikke Jarle tror heller.

Hvis han tenker seg om.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Strømkostnadene – mye større enn strømregningen for desember