Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kunnskapsbasert forvaltning av sitka- og lutzgran

I det grønne skiftet trenger vi tømmer, noe disse treslagene virkelig produserer – og det av god kvalitet.

Sitka i sikte: Vi mener det trengs styrket kompetanse for å regulere treslagene på en kostnadseffektiv og varig måte på lokaliteter de ikke ønskes, skriver innsenderne. Foto: Siri Juell Rasmussen
Sitka i sikte: Vi mener det trengs styrket kompetanse for å regulere treslagene på en kostnadseffektiv og varig måte på lokaliteter de ikke ønskes, skriver innsenderne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Miljødirektoratet har nylig kommet med forslag til endringer i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Direktoratet legger opp til fortsatt strenge regler for nyplanting av blant annet sitka- og lutzgran. I tillegg foreslår de en ansvarssone på 100 meter der skogeier må overvåke og eventuelt fjerne spredning.

Når vi skal se framover, må vi ha historien med oss. I løpet av de siste 150 år er det til skogbruksformål utplantet cirka 800.000 dekar med utenlandske treslag, hovedtyngden i våre kyst- og fjordstrøk.

Mesteparten av kulturfeltene er virkesrike, binder mye karbon og er verdifullt råstoff for eier og industri. Og de fleste vil sikkert kunne finne eksempler på at utenlandske treslag også har vært anvendt på arealer vi ut fra dagens kunnskap helst ville unngått bruk på. Men treslagene er nå her, og da gjelder det å forvalte dem på best mulig vis framover.

Annonse

Derfor har Skognæringa kyst i lengre tid vært opptatt av god forvaltning og det er initiert et arbeid med å utvikle kursing av skogeiere som har ressurser med sitka- og lutzgran. Kurset er både myntet på skogeiere som har treslagene på eiendommen eller tenker å plante dem, og de som skal jobbe med å fjerne treslagene på lokaliteter der man ønsker at de ikke skal være.

Miljødirektoratet har etter å ha gjennomført nok en vurderingsrunde landet på at kontrollert bruk og forvaltning av sitka- og lutzgran er veien å gå, ikke minst fordi et forbud mot å bruke treslagene vil gi en "betydelig negativ klimaeffekt" ved redusert opptak og lager av karbon. I det grønne skiftet trenger vi tømmer, noe disse treslagene virkelig produserer – og det av god kvalitet. Klimaendringene vil også medføre at vi fremover må ha en større meny av treslag, både innenlandske- og utenlandske, å velge fra.

Gjennom kursing og kompetansedeling er målet å bidra til å sikre at produksjon av sitkagran og lutzgran foregår på de rette arealene. Vi mener det også trengs styrket kompetanse for å styre og regulere treslagene på en kostnadseffektiv og varig måte på lokaliteter der de ikke ønskes, for eksempel i naturreservater.

Ved å rette fokus mot ulike økosystemtjenester og å kombinere dette i samme kurs, kan man bringe meningsmotstandere litt nærmere hverandre, og man kan kanskje oppnå mer gjensidig forståelse. Dette mener vi er kunnskapsbasert, rasjonelt og fornuftig.

Neste artikkel

Ujevnt om skog fra ny regjering