Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kunnskap om genredigering

Det ble funnet antibiotikaresistente gener hos genredigerte kyr uten horn.

For orden skyld; denne kua representerer ikke genredigerte kyr uten horn. Foto: Soyndry Photography
For orden skyld; denne kua representerer ikke genredigerte kyr uten horn. Foto: Soyndry Photography

Genredigering brukes i dag for å lage mindre endringer i organismenes genom, og blir sett på som et presist og viktig verktøy innen landbruksforskningen.

I 2016 brukte det genteknologiske firmaet Recombinetics Inc. en genredigeringsmetode kalt TALEN på storfe for å fjerne genene som kontrollerer utviklingen av horn. Dette førte til at kyr ble født hornløse, noe som blir sett på som ønskelig da det reduserer muligheten for skade på andre dyr og på mennesker.

Forskerne som sto bak genredigeringen beskrev studien i en publikasjon som ble trykket i det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature Biotechnology. I denne publikasjon uttalte forskerne at de hadde brukt genomsekvensering for å forsikre seg om at bruken av genredigering kun førte til endringer i de genene som kontrollerer utvikling av horn, og dermed at ingen uventede hendelser ble funnet.

Annonse

Nylig viste en uavhengig analyse utført av en etat under de amerikanske helsemyndighetene, USAs Food and Drug Administration (FDA), at det faktisk var uventede forandringer i genene til disse kyrne. Forskerne fant at kyrne hadde fått satt inn ekstra DNA fra de genmodifiserte bakteriene som ble brukt under genredigeringen av kyrne.

Dette ekstra DNAet inneholdt blant annet antibiotikaresistensgener, som fører til resistens mot kliniske viktige antibiotika som ampicillin, neomycin og kanamycin. Dette er antibiotika som blant annet brukes for å behandle hudinfeksjoner og alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterier i luftveiene, som tuberkulose.

Til tross for at de fortsatt var på forskningsstadiet, hadde firmaet Rekombinetikk allerede i 2016 bedt FDA om å vurdere sine hornløse kyr som trygge, slik at de ikke skulle reguleres som genmodifiserte organismer.

Dette funnet av uventet DNA med uønskede effekter viser at vi fortsatt mangler kunnskap om virkningene av å redigere genomet til planter og dyr. Funnet understreker også behovet for videre arbeid med å utvikle og teste verktøy og metoder som kan brukes for å oppdage eventuelle utilsiktede endringer i genredigerte organismer.

Slike analyser bør derfor også innarbeides i risikovurderinger av genredigerte dyr, før disse kommer ut i markedet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Grasnasjonen Norge på ville veier?