Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kunnskap avgjørende på veien fra råvarer til oppdrettsfôr

Det forskes mye på nye råstoffer som vi har tilgang på i Norge og internasjonalt.

Med statlige midler bygger Nofima et fôrteknologisenter som har som mål å blant annet løse utfordringene med norske råvarer i oppdrettsfôret. Foto: Nofima
Med statlige midler bygger Nofima et fôrteknologisenter som har som mål å blant annet løse utfordringene med norske råvarer i oppdrettsfôret. Foto: Nofima

En rekke organisasjoner og politiske partier tar til orde for å redusere klimaavtrykket og miljøbelastningen ved bruk av soya. Blant de siste er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG med rapporten «Fire samfunnsoppdrag for en rettferdig grønn vekst». Havbruksnæringen er blant dem som settes under lupen og målet er at alt oppdrettsfôr skal være bærekraftig i løpet av 10 år.

Norsk oppdrettsnæring bruker soya i produksjon av fôr til laksen og også fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen vil at næringen skal bli mindre avhengig av utenlandske ingredienser fra eksempelvis Sør-Amerika. Statsråden har bevilget 20 millioner kroner til forskning på norske råvarer, og skal fordeles via Forskningsrådet.

Utvalget fra Ap, Sp, SV og MDG går lenger i arbeidet for å øke fôrutviklingen på norske råvarer. De vil gjøre norsk fôrproduksjon til et industrieventyr og det første de vil sette i gang er et industriprogram for fôr til fisk.

I Norge forskes det på en rekke nye råvarer, men mesteparten av den nye kunnskapen forblir bedriftshemmeligheter av den enkle grunn at selskapene finansierer 100 prosent av forskningen selv. Ingen kan forvente at en bedrift skal gi fra seg ny kunnskap den selv har betalt for. Men med offentlige penger til forskning blir ny kunnskap tilgjengelig for hele næringen. Da kan ny kunnskap deles.

Annonse

Med økt press på de marine ressursene har næringen tatt i bruk vegetabilske råvarer som kilde til både protein og olje. Soya er i utgangspunktet ubrukelig til fiskefôr, men forskning og teknologi knekte koden. Med raffinering via soyamel til soyaproteinkonsentrat som inneholder opptil 70 prosent protein, ble det skapt en ny kilde til laksefôr.

I dag er ikke soyaprotein fra Sør-Amerika populært. Dels fordi det er medfører en del CO2-utslipp på ferden til Norge og dels fordi det hevdes at det fører til avskoging av regnskog i Amazonas. Riktignok går bare 0,5 prosent av verdens soyaprotein-produksjon til norsk fiskefôr, men soya er noe mange oppdrettere ønsker å fjerne fra fôret.

Det forskes mye på nye råstoffer som vi har tilgang på i Norge og internasjonalt. Den mest lavthengende frukten er avskjæret fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Årlig går 160.000 tonn avskjær til spille. Dette kunne gitt 50.000 tonn råstoff til fôrproduksjonen.

Og det mangler ikke på råvarer. Mikroalger, mesopelagisk fisk, insekter som sirisser, soldatfluelarver og melbillelarver, kiselalger og flere er gode kandidater til råvarer i oppdrettsfôr. Alle disse kan inneholde akkurat det fôrprodusentene er på jakt etter; fett, omega-3, oljer og proteiner. Utfordringen ligger i å utvikle de teknologiske prosessene som skal til for at fôret beholder de ernæringsmessige egenskapene og at det fordøyes best mulig av fisken.

Nøkkelen til å utvikle et godt laksefôr ligger i å forstå de tekniske og ernæringsmessige kvalitetene av råvarene slik at de kan prosesseres på rett måte. Skal vi lykkes med nye norske fôrråvarer må produksjonsprosesser og fôrteknologi bygges sammen, og ny kunnskap deles. Det kan bli en realitet når offentlige midler øremerkes forskningen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygda som blør