Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kulturarroganse og kunstverdier

Særskilte og kvalitetsmessige eksempler på skaperkraft kan forteller noe signifikant om tiden de ble til i.

Østre Porsgrunn kirke. Foto: Arkitekt Espen Surnevik og fotograf Rasmus Norlander
Østre Porsgrunn kirke. Foto: Arkitekt Espen Surnevik og fotograf Rasmus Norlander

Professor emeritus Egil Bakka skriver om nye Østre Porsgrunn kirke i en kronikk i Nationen mandag.

Som arkitekt vil jeg si at «arkitektstanden» i Norge ikke er en ensrettet dogmatisk gruppe, men er motsetningsfull på en positiv måte.

Det er Porsgrunn kirkelige fellesråd, demokratisk valg av Porsgrunns befolkning ved ordinære kommune og fylkestingsvalg, som har definert hele prosessen for ny kirke i Porsgrunn. Kommunestyret har likeså støttet vedtakene.

Jeg er for å bevare Y-blokka. Det er allikevel ikke et demokratisk problem, eller at «folket ikke er hørt», om den rives av de folkevalgte. Det kan allikevel være klokt å lytte. Mitt inntrykk er at Fellesrådet gjorde det i Porsgrunn. Da må det legges til at saken omhandlet langt mer enn gammelt eller nytt. Fellesråd hadde ansvar for en rekke hensyn som menighetsarbeid i vår tid, nye kirkelige bruksmåter, myndighetskrav til antall sitteplasser, og andre lovpålegg som ikke fremkommet i debatten.

Østre Porsgrunn kirke. Foto: Arkitekt Espen Surnevik og fotograf Rasmus Norlander
Østre Porsgrunn kirke. Foto: Arkitekt Espen Surnevik og fotograf Rasmus Norlander

«Ortodoksi» og «kjetteri» finnes nok i alle deler av samfunnet. I min egen generasjon er «kampen mot det figurative» etter hvert blitt lite aktuell. Eksempelvis setter jeg Nerdrums tidlige kunstnerskap særdeles høyt. Han er for øvrig et av mange dokumenterte eksempler på betydelige kunstnerskap som har møtt motstand i sin samtid. Nå verdsettes han av nye generasjoner.

Annonse

Folkedans har jeg ikke god kunnskap om, men er en naturlig del av kulturen rundt oss. Den er en danseform som berører meg, når jeg opplever den godt utført. Det er bra at Folkedansen har sine voktere som hegner om kulturarven. Det får meg til å tenke på stavkirkene jeg har tjærebredt for å ta vare på vår bygningsarv.

I motsetning til Bakka, har jeg gode opplevelser med å se dans i alle sine former. Uten å være noen danseløve, gir dans intuitive og sterke opplevelser til meg som tilskuer, uten forkunnskap. Spørsmålet er om jeg opplever en gnist og følelse hos den som danser, snarere enn at tradisjons dans gir mer enn ny dans. Begge kan by på sterke, eller mindre givende inntrykk. Det blir dermed et spørsmål om opplevelse av kvalitet, forståelse og kunnskap i den enkelte danseprestasjonen. Dette slik figurativ kunst ikke behøver gi noe, selv om Nerdrums kunst føles storartet.

Det er beklagelig at ordet; «kopikirker» er blitt opplevd som belærende og nedvurderende i kjølvannet av kåringen; «Dagen`s styggeste kirke». Om jeg har brukt ordet, legger jeg her til at en slik opplevelse ikke har vært tilsiktet, men at gjenreisingstilhengere selv benytter begrepet; «kopi av kirken». I alle tilfeller har mitt oppdrag, og bestilling, vært å utvikle en helt ny kirke for Porsgrunn by, ikke gjenoppføre en kirke basert på gamle tegninger.

Som «vanlig samfunnsborger» har jeg allikevel tanker rundt det å gjenreise tapte bygninger og autentisitet. For meg er et originalt Nerdrum-maleri langt mer enn en replika. Originalverket representerer en historie, en begivenhet, en ekstra dimensjon; autentisitet. For meg er det fantastisk å tre inn i Stavanger domkirke og forstå at Kanikkene satt i Akkurat Dette rommet i år 1300.

Det er vel nettopp at vår gamle bygningsarv har spesielle kvaliteter, knyttet til autentisitet, som medfører at savnet blir stort når de blir borte. Ellers ville vi kanskje tenkt at det ikke var så farlig, og at de jo alltid kan gjenreises. Bygninger kan teknisk også rekonstrueres, men nødvendigvis med en helt ny fortelling, en annen autentisitet. Dette debatteres med ny faglig interesse i vår tids arkitektdiskusjon.

Som «vanlig samfunnsborger» tror jeg at vi kan kreere nye unike verdier i vår samtid, og for vår ettertid. Jeg mener ikke at alt som bygges i vår tid er viktig, eller at rådende utviklingsretning er riktig. Det betyr at jeg har tro på menneskeheten kan utvikle kunstuttrykk, rotet til historie, som er interessante, vakre, gode og relevante for samtid og fremtid.

Jeg gleder meg over de berørende glimt, av gnist og følelse, som jeg fra tid til annen får oppleve rundt meg gjennom alle tiders kunst. Særskilte og kvalitetsmessige eksempler på skaperkraft som forteller noe signifikant om tiden de ble til.

Fra min side har Østre Porsgrunn kirke et mål om å representere slike kvaliteter. Det er opp til mine vanlige samfunnsmedborgere å tilnærme seg, sette pris på, eller mislike resultatet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skuteren lever – loven brast!