Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kua mi, jeg takker deg

Norsk landbruk under angrep fra både høyre og venstre.

Klima: Norsk landbruk er klimavennlig, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Klima: Norsk landbruk er klimavennlig, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Tradisjonelt har angrepene på norsk landbruk kommet fra høyresida, som i årtier har mast om at vi for all del ikke må beskytte norsk matproduksjon. Vi må heller importere fra land hvor maten produseres billigere og mer effektivt.

De siste årene har bildet endret seg, og vi ser stadig nye eksempler på landbruket blir hoggestabbe for radikale miljøvernere. Dette må vi kunne kalle angrep «fra venstre».

Vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren føyer seg inn i dette bildet med sitt private korstog mot norsk kjøttproduksjon. Hun vil at Senterpartiet skal slutte å forsvare det norske kjøttet. Det kommer aldri til å skje – like lite som vi har tenkt å begynne å diktere folks kosthold på den ene eller andre måten. La meg forklare hvorfor:

Det er helt riktig at verdenssamfunnet har en klimautfordring hvis internasjonal kjøttproduksjon fortrenger produksjon av korn og grønnsaker – og fører til at skog/regnskog hugges. Men bare 3 prosent av Norges areal er dyrkbar mark, og bare 1 prosent kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker. Og siden mennesker ikke kan spise gras gjør norske kuer, sauer og geiter en fantastisk jobb med å foredle gras til kjøtt og melk for oss. At jord som beites har et større opptak av CO2 enn jord som ikke beites, er en klimagevinst ved beitebruken som ikke mange kjenner til.

I Norge har vi lagt opp til at husdyrproduksjon skal foregå der det ikke kan dyrkes korn og grønnsaker – «dalstroka innafor» – og at flatbygdene på Østlandet, Jæren/Lista og til en viss grad, Trøndelag – skal stå for brorparten av kornproduksjonen. Denne kanaliseringspolitikken er nå under press. Og det er synd, for arbeidsdelinga mellom landbruksområdene gir mye mening, også i klimasammenheng. Den legger først og fremst husdyrproduksjonen dit hvor det ikke kan dyrkes korn.

FNs klimapanel presenterer et dystert framtidsbilde når det gjelder verdens matvaresikkerhet. Dette gjør det viktigere enn noen gang å ta vare på dyrket og dyrkbar mark i Norge – og stanse nedbygging av matjord. I tillegg til jordvern er nydyrking viktig. Norsk sjølforsyning kan definitivt bli bedre – og jeg tror selvforsyningsgraden kommer til å bli viktigere og viktigere for oss i åra som kommer.

Selvfølgelig skal landbruket ta klimaansvar og kutte utslipp der det er mulig. Derfor har de norske bondeorganisasjonene inngått en klimaavtale med regjeringen. Avtalen er krevende – men den gir også rom for økt matvaresikkerhet og landbruk i hele landet. Dette er bra. Ikke bare kan fossile utslipp fra landbruket reduseres, men vi kan også gjøre mye når det gjelder de biologiske utslippene, blant annet ved fôrutvikling og gjødselhåndtering.

Det kommer en del utenlandsk kjøtt på det norske markedet – ikke minst fordi regjeringen bidrar til å svekke det norske tollvernet og stadig gi nye importkvoter både til EU og land utenfor Europa. Dette er kjøtt som fører til større klimautslipp enn det norske kjøttet. Brasiliansk kjøtt har for eksempel fire ganger så store klimautslipp som norsk kjøtt. Dette har også en medisinsk side. Antibiotikaresistens er en av verdens største helseutfordringer – og et av hovedproblemene er at det brukes alt for store mengder antibiotika i husdyrproduksjon. Norge er ledende i verdenssamfunnet når det gjelder å bekjempe dette. Norsk kjøtt er trygt kjøtt.

Så hvis du vil gjøre noe for å bekjempe klimaproblemene, har jeg to råd: For det første, spis opp maten din! Alt for mye mat kastes i Norge, og hver enkelt av oss kan bidra til at matsvinnet går ned. For det andre kan du kjøpe norske landbruksprodukter og norsk kjøtt. Hvor mye du spiser av kjøtt skal du få bestemme helt selv, men husk at kostholdet skal være sunt og variert.

Norsk landbruk er klimavennlig – og det kommer til å bli enda mer klimavennlig i årene som kommer. Men det forutsetter at norske forbrukere er med på laget og skaper et marked for norske landbruksvarer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjøtt og bærekraft