Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kua mi er for fanden ingen dieselbil!

Den norske konvensjonelle melkeproduksjonen er på ingen måte så skitten og forurensende som Rørosmeieriet tydeligvis ønsker at forbrukeren skal tro.

Hadde jeg vært meieribestyrer på Røros ville jeg vært svært forsiktig med å dra diesel inn i denne diskusjonen, skriver melkebonde Erlend Fiskum. Foto: Privat
Hadde jeg vært meieribestyrer på Røros ville jeg vært svært forsiktig med å dra diesel inn i denne diskusjonen, skriver melkebonde Erlend Fiskum. Foto: Privat

Onsdagens forside på Nationen domineres av meieribestyrer Trond Vilhelm Lund ved Rørosmeieriet som krever avgiftskutt på økomelka. Sitatet som trekkes frem sammenligner den økologiske melka fra «Røros» med den rene og miljøvennlige elbilen, øvrig konvensjonell melk fra Tine med en skitten og forurensende dieselbil.

Les saken med Rørosmeieriet:

Om slike utspill er en del av strategien for å øke utbyttet til investorene som har tatt over Rørosmeieriet, bør vi bli bekymret over fremtiden til norsk økologisk matproduksjon. Ingen er tjent med en retorikk som i slik grad undergraver fakta og bygger videre på usanne myter om norsk landbruk.

 Nationens forside 29. juli.
Nationens forside 29. juli.

Annonse

At det skapes fronter mellom de ulike produksjonene er en direkte trussel mot hele byggverket som utgjør den norske landbruksfamilien. Posisjonen og tilliten til det norske landbruket er et resultat av samarbeid, politisk vilje og langsiktige, stabile rammevilkår. Kampen om kortsiktig profitt og tvilsom markedsføring har ingen plass i dette byggverket.

Den norske konvensjonelle melkeproduksjonen er på ingen måte så skitten og forurensende som Rørosmeieriet tydeligvis ønsker at forbrukeren skal tro. Tvert imot!

Er det egentlig så stor forskjell?

På vår gård er det konvensjonell melkeproduksjon, og vi er stolte av produktet vi lager.

Våre kyr er på beite hele sommeren. Melka fraktes korteste veg til nærmeste meieri for å bli verdens beste ost og smør. Ungdyra våre beiter fra vår til høst i kulturlandskapet og i utmarka. Storparten av råvaren i kraftfôret som spises i vårt fjøs produseres 1 mil fra gården av trøndersk korn. Grovfôret produseres på ny og gammel dyrkamark i nærhet til tunet. Gammelfjøset er bygd av tømmer fra egen skog, nyfjøset er bygd av håndverkere fra nabobygda.

Hvordan er melka fra «Røros» produsert?

Hadde jeg vært meieribestyrer på Røros ville jeg vært svært forsiktig med å dra diesel inn i denne diskusjonen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

KrF prioriterer jordvern og global matsikkerhet