Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kritikken av Miljødirektoratets kartlegging av naturtyper er berettiget

Spørsmålet er hvor lang tid det skal gå og hvor mange millioner kroner av offentlige midler som skal brukes, før man setter i gang et systematisk kartleggingarbeid som har tillit i alle sektorer.

At Miljødirektoratet konstruerer et alternativt «økologisk grunnkart for forvaltningen», hjelper ikke på det faktum at produktet direktoratet  leverer, synes å være svært langt fra Stortingets intensjon om mest mulig objektiv og etterprøvbar metode, skriver Hans Asbjørn K. Sørlie. Foto: Siri Juell Rasmussen
At Miljødirektoratet konstruerer et alternativt «økologisk grunnkart for forvaltningen», hjelper ikke på det faktum at produktet direktoratet leverer, synes å være svært langt fra Stortingets intensjon om mest mulig objektiv og etterprøvbar metode, skriver Hans Asbjørn K. Sørlie. Foto: Siri Juell Rasmussen

Miljødirektoratet ved avdelingsdirektør Yngve Svarte svarer i Nationen 9. mars på kritikken av den nye naturtypekartleggingen. Svarte mener kritikken som rettes mot direktoratets metode er uberettiget og avfeier kritikken som spissformulerte påstander uten rotfeste i realiteter.

Les innlegget her:

Skognæringen har over lengre tid jobbet for en mer verdinøytral kartlegging av natur enn det den gamle metoden, som den såkalte DN håndbok 13 representerte. Hovedutfordringen for skogbruket var at DN-13 ikke var basert på vitenskap og heller ikke skiller kartlegging og beskrivelse av natur fra verdisetting av natur. Resultatet var at kartlegging etter DN-13 i stor grad ga uttrykk for kartleggernes subjektive vurderinger. Slike vurderinger vil alltid være svært avhengig av kartleggerens kompetanse, interesse og verdigrunnlag. Kartlegging etter DN-13 ga med andre ord ikke et verdinøytralt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag om natur.

Les kritikken fra nettmagasinet Pan her:

Da NiN versjon 1.0 ble publisert i 2009 så vi at dette var et system som kunne danne grunnlag for en mer verdinøytral kartlegging av natur som flere brukere, inkludert skogbruket, kunne ha tillit til. Diskusjonen som fulgte behandlingen av en riksrevisjonsrapport om bruken av midler bevilget til naturmangfold og friluftsliv (RR Dokument 3: 13 (2012–13)) førte til at Stortinget i februar 2015 vedtok at NiN skulle legges til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging.

Annonse

Med utgangspunkt i Stortingets vedtak, hadde skogbruket en klar forventning om at sektorene sammen skulle utnytte mulighetene i NiN til å starte en nasjonal kunnskapsdugnad. Muligheten lå åpen for at sektorene samarbeidet om kartleggingsopplegg der alle egenskaper og NiN-naturtyper som tilfredsstilte sektorenes kunnskapsbehov ble kartlagt på en mest mulig verdinøytral måte. På grunnlag av kartleggingsresultatene skulle så sektorene hver for seg foreta sine verdivurderinger.

Høsten 2016 ga Miljødirektoratet en ekspertgruppe et hasteoppdrag som besto i å velge ut naturtyper og egenskaper fra NiN til kartleggingen i 2017. Gruppen, som hadde få måneder på seg, leverte sitt forslag før jul i 2016. I stedet for å bruke de mulighetene som ligger i NiN til å gjøre et etterprøvbart utvalg av NiN-naturtyper og -egenskaper, valgte gruppen en helt annen tilnærming: De lagde i praksis en ny inndeling av naturtyper. Denne måten å løse Stortingets oppdrag på, vakte umiddelbart reaksjoner. Artsdatabanken som eier av NiN-systemet var svært tydelige i sin tilbakemelding. I brev til Miljødirektoratet i februar 2017 skrev de: «Resultatene herfra ga ei liste over typer av FRN [forvaltningsrelevante naturtyper], som i stor grad var hentet fra DN-håndbok 13. Kriteriene var utelukkende basert på skjønn og ga et helt tilfeldig utvalg, som deretter ble prøvd tilpasset inn i NiN-nomenklatur. Dette er slik vi ser det en gjentagelse av arbeidet i siste fase av DN-håndbok 13.»

På tross av Artsdatabankens tydelige innvendinger, og en klar anbefaling om metodevalg fra Naturhistorisk Museum (NHM) ved Universitetet i Oslo («NiN-notat nr. 148»), valgte Miljødirektoratet å gå videre med ekspertgruppens utvalg av naturtyper.

Noe av hensikten med overgangen til NiN var å unngå ressurskrevende dobbeltkartlegging. Skogbruket har fra 2019 lagt om sine miljøregistreringer i skog til NiN-basert kartlegging for å bidra til et slikt felles kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratets instruks for naturtypekartlegging synes derimot ikke å bygge på noen plan for gjennomføring av samkartlegging for ulike formål. En skogeier kan i praksis få en fersk miljøplan for forvaltning av skogens miljøverdier den ene dagen og motta varsel om naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks den neste. Konsekvensen er at miljøplanen, delfinansiert av offentlige myndigheter, etter svært kort tid anses som «ugyldig» for planlegging av skogbrukstiltak. Dette fordi denne typen ny kartlegging krever en vurdering eller befaring av person med biologisk kompetanse.

Det har nå gått tre år og mer enn 200 millioner kroner er brukt på Miljødirektoratets naturkartlegging siden Artsdatabanken og Naturhistorisk Museum kom med tydelige innvendinger og ga klare anbefalinger for utvikling av en metodikk i tråd med Stortingets vedtak. Innspillene er ikke tatt hensyn til. Nå sitter vi igjen med et kartleggingsresultat som bygger på en metode som, med unntak av de rødlistede naturtypene, kartlegger en subjektiv samling av naturtyper, plukket delvis fra DN-13, delvis fra NiN og delvis fra skogbrukets metode for miljøregistrering i skog.

Etter vår erfaring tilfredsstiller ikke resultatene krav Artsdatabanken stiller til etterprøvbarhet og verdinøytralitet for å kunne inkluderes i det økologiske grunnkartet. At Miljødirektoratet konstruerer et alternativt «økologisk grunnkart for forvaltningen», hjelper ikke på det faktum at produktet Miljødirektoratet nå leverer, synes å være svært langt fra Stortingets intensjon om at kartlegging av natur skal baseres på en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode.

Spørsmålet er hvor lang tid det skal gå og hvor mange millioner kroner av offentlige midler som skal brukes, før man lytter til Artsdatabanken og setter i gang et systematisk arbeid med å utarbeide en NiN-basert kartleggingsmetodikk som har tillit i alle sektorer og derfor kan brukes som et sektoruavhengig kunnskapsgrunnlag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimakrangel om rødt kjøtt