Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krisens mange ansikter

Etter siste ukes debatt om regjeringens beslutning å tillate et alternativt karanteneopplegg for utenlandsk arbeidskraft i sommer, er det behov for noen oppklaringer om kriser.

Oslo  20170310.
Guro Angell Gimse i forbindelse med diskusjonen om eggdonasjon  på Høyres landsmøte fredag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Oslo 20170310. Guro Angell Gimse i forbindelse med diskusjonen om eggdonasjon på Høyres landsmøte fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB

I kriser som håndteres på regjeringsnivå gjelder det å finne en balanse mellom ulike hensyn og behov. Dette kan være utfordrende, da det blant annet kan være interessekonflikter. Den politiske beslutningen må balansere mellom ulike behov hos flere interessenter. Beslutningen i dette tilfellet ble i all hovedsak basert på vitenskapelig helsefaglige råd, men også andre faktorer.

Regjeringen kritiseres nå for å ikke ha lyttet til råd fra Folkehelseinstituttet (FHI), men isteden å ha hørt for mye på Norsk industri som part i arbeidslivet.

Det er faktisk sånn at regjeringen i disse svært vanskelige avveiningene må lytte til flere interessenter. Vitenskapen, i dette tilfellet representert ved FHI, sitter ikke alene med et fasitsvar der ulike samfunnshensyn skal tas. Denne pandemien er ikke bare en helsekrise, men også en sosial-, økonomisk- og finanskrise.

Ifølge Terje Aven og Ole Andreas Engen, professorer i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, finnes det i en krise ingen strategi som en kan argumentere for som objektiv og vitenskapelig sett den beste (Dagens Næringsliv 08.05.20).

Annonse

Fortløpende i krisen har regjeringen trukket inn ulike departementer, ulike kompetanser og interesser for å finne en balanse mellom smittevernbehov og negative økonomiske virkninger samt andre samfunnskonsekvenser av smitteverntiltakene (Fermann 2020). Vurderinger av motstridende hensyn er svært vanskelig, da ingen har opplevd en koronakrise før og ingen har fasitsvar.

I begynnelsen av mars stengte regjeringen skoler ut fra en helhetsvurdering, selv om FHI ikke anbefalte dette. Regjeringen lyttet selvsagt til rådene, men fant situasjonen så usikker rundt konsekvensene av spredningen av et helt ukjent virus og valgte strengere tiltak. De stod overfor et virus som var ukjent og som hadde potensiale for enorme ødeleggelser (Aven og Engen, Dagens Næringsliv 08.05.20)

I sommer var situasjonen derimot annerledes. Smittetallene var lave og det var ingen fare for en overbelastning av sykehusene. I vektingen mellom smittevern og en industri i krise ble det besluttet å innføre en alternativ karantene på strenge vilkår. I forkant av beslutningen snakket regjeringen selvsagt med industrien før det ble laget regler for dem, på samme måte som de snakket med kulturen, idretten, landbruket og andre som har hatt behov for koronaregler.

Reglene gikk ut på at arbeidsfolk fra røde land kunne begynne å jobbe i industrien med strikse smitteverntiltak på arbeidsplassen etter første negative test. Dette forutsette at de oppholdt seg i karantene på fritiden. Etter minimum fem dager ble det tatt en ny test og var den negativ var karantenen over.

Arbeiderne var likevel i liten grad i befatning med omverdenen, og ifølge en rapport fra FHI har utbrudd internt på industriplasser i svært liten grad ført til økt smitte i det norske samfunnet.

Det er helt sikkert ting som kunne ha vært håndtert annerledes under pandemien, men beslutninger i kriser er basert på et usikkert informasjonsgrunnlag, tidspress og store samfunnsmessige kostnader.

Foreløpig kan det se ut til at mye er gjort riktig; Norge har langt færre døde og færre innlagt på sykehus enn våre naboland. Takket være trygg styring, en fantastisk dugnadsinnsats fra folk, helsepersonell, lærere, butikkansatte og andre har dette vært mulig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Acer-dommen bør til Høyesterett