Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftfôr, verdiskapning og klima

Kraftfôr er en klimasmart del av norske drøvtyggeres fôr.

Normalt: Gras og kraftfôr med norsk korn gir normalt klimaavtrykk, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase.

På lederplass 18. september velger Nationen å skive om kraftfôr. Det hevdes at økt kraftfôrforbruk er et problem. Kraftfôr skaper press på klimaet og setter norsk landbruks troverdighet på prøve.

Artikkelen har flere feilslutninger som må kommenteres.

Hvis vi utelater 2018, som var et unntaksår grunnet tørke, har omsatt kraftfôr i Norge vokst med 12 prosent i perioden 2007 til 2017. I samme periode har mengden norskprodusert kjøtt økt med 18 prosent. Kjøttproduksjonen har altså vokst 50 prosent mer enn forbruket av kraftfôr.

Melkeproduksjonen har vært stabil på omkring 1500 millioner liter i perioden 2007–2017. Produksjonsveksten i form av melk og kjøtt har vært høyere enn veksten i omsatt kraftfôr de siste ti år. Fôrutvikling, husdyravl og godt dyrestell forklarer denne produktivitetsveksten. Mer mat med mindre ressursbruk er både klimasmart og lønnsomt.

Annonse

Nationens leder gir et inntrykk av at kraftfôr øker landbrukets klimaavtrykk. Det kan virke som om lederen har en forestilling om at avtrykket på kjøtt og melk øker med økt forbruk av kraftfôr. Dette er feil. Drøvtyggere er fantastiske dyr som omdanner fiber som er ernæringsmessig utilgjengelig for folk til høyverdig protein som vi kan spise.

Metan er en klimagass som blir produsert når mikrobene i vomma hos drøvtyggere bryter ned fiber. Det betyr at kraftfôr, som er stivelsesrikt, gir mindre metanproduksjon enn om drøvtyggerne spiser gras. Dette betyr naturligvis ikke at drøvtyggerne bør ha mest mulig kraftfôr i fôrrasjonen. En rasjon med gras fra norsk eng i kombinasjon med kraftfôr basert på norsk korn gir både matproduksjon på norske ressurser og et normalt klimaavtrykk totalt sett.

Det pekes også på at bruk av soya i norsk kraftfôr er et problem for klima. Vi jobber med å utvikle flere nye proteinkilder i dyrefôr, men inntil vi har fullgode alternativer er debatten rundt soya mer nyansert enn den vanligvis fremstilles. Vi kan tenke oss at vi bytter ut soyamel med solsikkemel. Soya har nesten dobbelt så mye lysin (aminosyre med stor betydning for vekst) som solsikke. Solsikke har dessuten et marginalt høyere karbonavtrykk per kg sammenlignet med soya. Dette betyr at vi må bruke relativt mer solsikke enn soya for å unngå redusert vekst og dermed svekka lønnsomhet for bonden.

Et kraftfôr med soya vil ha lavere klimaavtrykk enn ett med solsikke. Et soyabasert kraftfôr gir dessuten økt plass til norsk korn. Norsk landbruk har i over 20 år kjøpt sporbar GMO-fri soya i Brasil. I mer enn 10 år har vi også etterspurt avskogningsfri soya, og bidratt til etablering av globalt anerkjente avskogningsfrie sertifiseringsordninger. Som nevnt jobber vi med alternative proteinkilder i kraftfôr og ser muligheter for å øke tilgang på nye protein fra mikroorganismer, sopp og insekt. Dette mener vi er bærekraft satt i system.

Vi er enige i at norsk landbruk må ha troverdighet. Vår tilnærming til troverdighet går først og fremst veien om kunnskap og nøkterne faglige vurderinger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skiftet i det blå