Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornlageret skulle vært gjenopprettet i 2013

Pengene til beredskapslager forsvant med et pennestrøk da Høyre overtok makta.

Å bruke noe penger på å forebygge matusikkerhet er en selvfølge, skriver Anne Beathe Tvinnereim. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Å bruke noe penger på å forebygge matusikkerhet er en selvfølge, skriver Anne Beathe Tvinnereim. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Høyre vil ikke ha beredskapslager for matkorn. Det viste de da de overtok regjeringsmakta i 2013. Senterpartiet og de rødgrønne bevilget penger til å opprette det i statsbudsjettet som vi la fram den høsten. Det forsvant med et pennestrøk da Høyre overtok makta.

Derfor er det ingen grunn til å trekke i tvil Senterpartiets vilje til å prioritere dette ved et regjeringsskifte neste år. Det er også direkte løgn når Høyres landbrukspolitiske talskvinne hevder i Nationen at vi «satt åtte år ved makta uten å gjøre noe med dette her». Etter landbruksmeldingen i 2011 fikk vi utredet behovet for å gjeninnføre et lager. Kornlageret ble som kjent fjernet i 2003 av en regjering som besto av nøyaktig de samme partiene som i dag.

Annonse

Utredningen anbefalte at lageret burde gjenopprettes for 100.000 tonn matkorn. I budsjettforslaget fra landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum i 2013-2014 står det at «…globale utfordringar med spesielle verforhold har ført til auka ustabilitet i den globale kornmarknaden. Avlingsnivå og kvalitet på det norske matkornet har også vist auka ustabilitet dei siste åra og gjort Noreg meir avhengig av import. Samstundes har fleire store korneksporterande land i periodar innført eksportrestriksjonar, seinast hausten 2012. Departementet har stor merksemd på risiko, tryggleik og beredskap. Uventa hendingar kan skje også når det gjeld kornforsyninga. Departementet meiner at gjeninnføring av nasjonale beredskapslagre av matkorn vil gje auka tryggleik i forsyninga av matkorn til den norske marknaden.» Pengene som ble bevilget forsvant med den blåblå regjeringen.

Kornlagre stabiliserer tilgang og priser ved kriser. Koronakrisen førte til at flere land signaliserte eksportrestriksjoner på korn, og etterspørselen internasjonalt medførte at kostnadene på importert korn oversteg norsk målpris. Å bruke noe penger på å forebygge matusikkerhet er en selvfølge. Norge har i dag et mål om å bruke tre prosent av BNP på forskning, to prosent på forsvar og en prosent på bistand. På matforsyning har vi ingen mål, men til sammenlikning bruker vi 0,85 prosent av BNP på jordbruksstøtte. Et beredskapslager for korn er en beskjeden start.

Guro Angell Gimse viser til at «vi er omtrent hundre prosent selvforsynt dersom vi regner med fisken i havet». Det er åpenbart bortkastet energi å forklare matberedskap for Høyre. Jeg har større forventninger til Fellesskjøpet. Felleskjøpet Agri har satt i gang omregulering av Stavanger havnesilo til boligformål. Det er mildt sagt en kortsiktig tankegang. Jeg skjønner at Felleskjøpet har tatt signalene fra dagens regjering, men de bør avvente til høsten 2021. Senterpartiet har vist at vi er til å stole på i denne saken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

I motsetning til rovdyr trenger ikke mennesker å spise kjøtt for å overleve