Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornhøsting i et våtere klima

I de senere årene har værforholdene vært svært uforutsigbare. I kornhøsten 2017 kom det mye mer nedbør i innhøstingen enn vanlig.

Korn: To av tre kornbønder har dårlig drenerte jordbruksareal. Foto: Håvard Zeiner

Det sendte matkornadelen ned til kun 35 prosent, mot et gjennomsnitt på 59 prosent de siste fem år. Det viste seg også at store arealer ikke var godt nok drenert eller tørkekapasiteten ikke var høy nok til å takle et intensivt regnvær i innhøstingssesongen. Dette medførte at samfunnet tapte både tid og penger på flaskehalser i kornlogistikken.

Hovedutfordringen for kornbøndene høsten 2017 var at kornet var våtere enn vanlig, noe som førte til at kornbøndene fikk redusert kornkvaliteten på kornet for hele eller deler av avlingen. Samtidig ble det høstet mye korn slik at det ble kødannelser på kornmottaket, og mange kornbønder måtte vente opptil en uke for å få levert kornet. Våt høst førte også til at svært mange startet for sent med å så, og de fikk startet treskinga for seint.

To av tre kornbønder hadde dårlig drenerte jordbruksareal. Det utgjør om lag 555.000 dekar kornareal. Dette er vesentlig høyere enn i tidligere beregninger. Det skyldes antakelig at det var en svært vanskelig sesong som var friskt i minne da spørreundersøkelsen ble gjennomført. Dersom dette arealet var godt drenert, ville kornavlingen anslagsvis kunne øke med om lag 41.000 tonn korn og kvaliteten på opp mot 200.000 tonn kunne blitt bedret i våte innhøstingsperioder.

Annonse

Over halvparten av bøndene svarte at de hadde vanninnhold på mer enn 20 prosent. For at kornet skal være lagringsdyktig, må det ned i 15 prosent vanninnhold eller lavere. Om lag 4000 bønder har ikke egen tørke. Det tilsvarer om lag en tredjedel av alle kornbønder i Norge i dag. Av de som ikke har egen tørke, eller som ikke bruker den, er det 65 prosent som har under 200 dekar med korn.

Halvparten av alle korntørkene ble bygd på 1980-tallet eller tidligere, og mange av dem er dermed modne for fornyelse. Tradisjonelt har Norge hatt en god blanding av korntørking og lagring på gårdsnivå, og på lokale og sentrale kornmottak. I dag er det stort behov for fornyelse av tørke- og lagringskapasitet på gårdsnivå, men også på kornmottakene. Antall kornmottak er redusert fra ca. 140 i 1998 til ca. 70 i 2017. Beregninger indikerer at tørkekapasiteten bør økes med rundt 200.000 tonn framover. Denne økningen bør fordeles på små og mellomstore bruk, som gjerne ligger i ytterkant av kornområdene og der mottakene har blitt færre.

I tillegg bruke disse ofte arealer som færre vil overta om de selv slutter. Det vil også virke til å videreføre en variert bruksstruktur tilpasset et variert ressursgrunnlag. For å løse flaskehalsene foreslås det å fordele et investeringstilskudd fordelt på 1/3 til 100–150 tonns bruk, 1/3 på 200–300 tonn og 1/3 på kornmottakene. De større enhetene vil i større grad finansiere dette uavhengig av andre satsinger. Vi har beregnet at dette vil kreve om lag 500 millioner i tilskudd på gårds- og mottaksnivå, og vi anbefaler derfor en opprustnings¬ordning i regi av Innovasjon Norge for kornmottak i den hensikt å sikre hele verdikjeden og en bredde i tilpasningen. Dessuten vil dette kunne senke behovet å flytte kornet mellom bonde, mottak og kraftforfabrikk ved effektiv bruk av prisløypa.

Ved å bruke rundt 500 millioner til oppgradering av korntørker både på gårdsnivå og kornmottak, vil kvaliteten på kornet kunne bedres og de mindre brukene styrkes. Gjennomsnittsbruket leverer drøyt 100 tonn korn i året, og uten ordninger som passer for kornproduksjonen på disse brukene vil det ramme norsk kornproduksjon. Med god planlegging vil hele verdikjeden herunder mottakssiden settes i stand til å møte klimaendringene også i våte år.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skal barn og syke mennesker settes i jern av politiet?