Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Korn og jordbrukets krav

I likhet med Mads IvarAarsby skulle jeg også sett at kornprisen hadde blitt økt enda mer.

De siste 30 årene er det bare jordbruksoppgjørene i 2008 og 2013 som har lagt til grunn høyere kornprisøkninger enn i år, skriver Sigrid Hjørnegård. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Mads Ivar Aarsby mener jeg villeder da jeg i Nationen den 7. mai uttaler at «Kravet inneber at kornprodusentar vil få eit inntektsutslag på i overkant av 100.000 kroner per årsverk». Aarsby mener at kostnadsveksten må tas hensyn til før en kan snakke om inntektsvekst.

Det er jeg helt enig i. Derfor er det i det beregnede inntektsutslaget tatt hensyn til forventet kostnadsvekst for 2020, prognosert av SSB til 1,7 prosent. Dette er lagt på alle kostnadsposter, og er trukket fra før en kommer til inntektsutslaget på i overkant av 100.000 kr/årsverk.

Aarsby mener videre at inntektsutslaget bør presenteres pr. bruk og ikke pr. årsverk. Han stiller spørsmål ved hvor ellers i samfunnet oppgir en inntektsøkning på denne måten og trekker fram at et eksempel med at en sjukepleier i 40 prosent stilling som har fått økt lønna med 10.000 kroner, ikke vil hevde å ha fått en inntektsøkning på 25.000 kroner pr. årsverk. Et årsverk i jordbruket tilsvarer en arbeidsinnsats på 1845 timer pr år.

Annonse

I lønnsoppgjørene måler man gjerne effekten i kroner pr time. For en sykepleier som jobber deltid, er det påslaget i timelønna og ikke årslønna, som er relevant å bruke som sammenligningsgrunnlag, både med andre sykepleiere med andre stillingsbrøker og andre yrkesgrupper.

På samme måte som man kan ikke kan kreve at en sykepleier i 40 prosent skal få like mye årslønn som om sykepleieren hadde jobbet 100 prosent, relateres også inntektsutviklingen i jordbruket i forhold til arbeidsinnsatsen på det enkelte bruk. I stedet for å bryte inntekter ned på pr time, bruker vi begrepet pr årsverk a 1845 timer.

Aarsby kritiserer meg også for å trekke fram økningen i jordbruksfradraget som et positivt virkemiddel for kornprodusenter som har 0,3 til 0,8 årsverk, da han mener få kornprodusenter har inntekt høy nok til å få glede av jordbruksfradraget.

For det første vil styrkingen av kornpris og arealtilskudd gi grunnlag for høyere næringsinntekt og dermed større potensialet for å få en næringsinntekt på 100.000 kroner eller mer. Selv om næringsinntekten svinger mye med årlige avlingsvariasjoner og varierer også mye fra bruk til bruk, vil jeg fortsatt hevde at økningen i jordbruksfradraget er viktig for kornprodusenter med 250 dekar eller mer (tilsvarer ca. 0,3 årsverk). Dette er jeg spesielt glad for at vi fikk gjennomslag for i årets jordbruksoppgjør.

I likhet med Aarsby skulle jeg også sett at kornprisen hadde blitt økt enda mer. Likevel, de siste 30 årene, er det bare jordbruksoppgjørene i 2008 og 2013 som har lagt til grunn høyere kornprisøkninger enn i år.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Måtehold i matveien