Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Korn og jordbrukets krav

Det er unødvendig å framstille det som at jordbrukets krav medfører mye større inntektsvekst for kornbrukene enn det det egentlig gjør.

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. Foto: Vidar Sandnes

Utgangspunktet for denne debatten er at jeg i innlegg publisert den 23.05 i Nationens nettavis kritiserte Sigrid Hjørnegårds uttalelse til Nationen den 7. mai, der hun hevder at jordbrukets krav ville gi kornprodusentene et inntektsutslag på i overkant av 100.000 kroner pr. årsverk. I et innlegg publisert den 25.05 på nettavisa svarer Hjørnegård på mitt innlegg.

Jeg står fast ved at Hjørnegårds uttalelse til Nationen den 7. mai var misvisende, og det er flere forhold jeg reagerer på. Blant anna mener Hjørnegård at små kornprodusenter vil ha stor nytte av økt jordbruksfradrag. Men fakta er annerledes. Om en tar utgangspunkt i det minste referansebruket med 235 dekar korn, ville bondeorganisasjonenes krav medføre en økning av salgsinntektene av korn med 14.800 kroner og økt arealtilskudd med 14.100 kroner, i alt 28.900 kroner i økt bruttoinntekt dersom bruket ligger i sone 3. Resultatet av jordbruksforhandlingene ble en økning av salgsinntektene med 11.975 kroner og økt arealtilskudd på 4465 kroner, i alt 16.440 kroner. Dette bruket ville i år 2019, før virkningen av den nye jordbruksavtalen gi et driftsoverskudd på 18.253 kroner.

Annonse

Driftsgranskingene fra NIBIO for kornbruk på mellom 200 og 300 dekar viste for året 2016 et driftsoverskudd på 37.900 kroner og for året 2017 et driftsoverskudd på 5800 kroner. For kornbruk på mellom 100 og 200 dekar viser tallene enda svakere driftsoverskudd. Tallene tyder på at de fleste kornbruk med mindre enn 300 dekar vil ha liten eller ingen nytte av økt jordbruksfradrag. Da må en ha en jordbruksinntekt på minst 63.500 kroner.

For referansebruket med 235 dekar korn vil de variable kostnadene fra år 2018 til år 2019 øke med 7839 kroner eller 7,2 prosent. Til sammenligning var for referansebruk nr. 1 med 28 årskyr tilsvarende kostnadsøkning 1,6 prosent. Det siste året har det vært sterk prisstigning på handelsgjødsel, og dette slår særlig sterkt ut på kornbrukene. Når Hjørnegård skriver om en kostnadsøkning på 1,7 prosent per år så er det altfor lite for kornbruk.

Totalt vil kostnadene for referansebruket med 235 dekar korn fra år 2018 til 2019 øke fra 400.540 kroner til 415.491 kroner. Dette er en kostnadsøkning på 14.951 kroner eller 3,7 prosent. Når bruttoinntekta øker med 16.440 kroner blir det ikke mye igjen til økt vederlag til bonden. Kornbøndene vil nok fortsette å se seg om etter andre og mer lønnsomme produksjoner. Årets jordbruksavtale ble ikke noe løft. Denne vurderinga deles av fagsjef Per Christian Rålm i Norske Felleskjøp, som i Nationen den 1. juni uttaler at årets jordbruksavtale for korn ligner mer på et nulloppgjør.

Jeg forstår ikke at det er noe poeng for generalsekretæren i Norges Bondelag å framstille det som jordbrukets krav medfører mye større inntektsvekst enn det det egentlig gjør. Dermed gir hun vatn på mølla til alle som fremdeles meiner at kornbøndene tjener så godt. En kan spørre om hvorfor kornbøndene skal betale medlemskontingent til Norges Bondelag.

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv