Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konspirasjonsteorier fra Oslo-pressen

Lakseskatten har satt fantasien i gang hos dem som er lengst unna næringen og kysten. Det er trist at en avis som Nationen støtter seg til konspirasjonsteori fremfor virkeligheten.

Kan flyttes: Det er ikke slik at norske fjorder er en forutsetning for produksjon av laks, skriver Henrik Wiedswang Horjen. Foto: Andrey Armyagov / Mostphotos
Kan flyttes: Det er ikke slik at norske fjorder er en forutsetning for produksjon av laks, skriver Henrik Wiedswang Horjen. Foto: Andrey Armyagov / Mostphotos

"Lakselobbyen" godt hjulpet av PR-byråer skal ha manipulert landsmøtene til så vel Frp, Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet. Det er ikke bare galt. Det er en grov undervurdering av landsmøteutsendinger fra en rekke politiske parti.

Påstanden innebærer at fylkesordførere, ordførere, stortingsrepresentanter og noen av landets mest garvede politikere ikke evner å ta et selvstendig standpunkt. Dernest understreker vi at vi aldri har engasjert PR-byråer for å drive politisk påvirkning.

Les Nationens leder her:

Sjømat Norge er en næringsorganisasjon. Politikerne skal og bør snakke med oss på lik linje med miljøorganisasjoner, elevorganisasjoner og alle andre som snakker på vegne av en gruppe som påvirkes av de rammene som utformes i Norge. Konspirasjonsteoriene utarbeidet av Oslo-redaksjonene er for det første tilbakevist av Erna Solberg, dernest for uverdig til at vi kan gi den mer oppmerksomhet.

En av bedriftene vi representerer er Nordlaks. Med utgangspunkt i Vesterålen har Inge Berg, hans familie, deres leverandører og ikke minst alle ansatte bidratt til å bygge opp et solid og ledende havbruksselskap som produserer sunn og etterspurt mat. Siden starten i 1989 har Nordlaks utviklet seg med utgangspunkt i nordnorske konkurransefortrinn, nordnorsk kompetanse og lokal kapital.

Nordlaks kjøper varer og tjenester for 1 milliard kroner i året i Nord-Norge. Direkte og indirekte sysselsetter Nordlaks om lag 1200 mennesker og er i gang med planene om å investere for 5 milliarder kroner i sin region.

Dette er ikke en unik historie. Det samme gjelder et stort antall familieeide havbruksselskaper i samme region: Salaks, Gratanglaks, Kleiva fiskefarm, Northern Lights Salmon, Sørrollnes fisk, Mortenlaks og Nordlaks er alle lokalt eide selskaper som sammen med resten av havbruksnæringen utgjør en stor del av den økonomiske blodpumpa i denne regionen.

Annonse

I diskusjonen om grunnrente er det sett fra kystens ståsted noen opplysninger som det er nødvendig å poengtere. Havbruksdebatten i Oslo-gryta er en avsporing vi ikke kjenner oss igjen i.

Bakteppet for grunnrentesaken er en samfunnsøkonomisk teori om at skatt på mobile næringer fører til at skatteobjektet rømmer landet. Derfor må selskapsskatten ned. For å kompensere tapet må man finne skatteobjekt som ikke kan flyttes og gi disse tre ganger høyere skattetrykk.

Tesen dreier seg ikke om laks isolert sett, men en total omlegging av skattesystemet. Og det på bekostning av distriktsnæringene.

Politisk er det slettes ikke legitimt å særskatte alt fra skogbruk til fiske og reiseliv slik representanter fra flertallet i utvalget viser til. Derfor har også flertallets konklusjoner fått slakt i høringsprosessen.

103 av 120 høringsuttalelser er enig med mindretallet. Ytterligere fire setter spørsmålstegn ved utredningen. Det kan nemlig virke som at flertallet i utvalget rett og slett har lukket øynene for den teknologiske utviklingen i næringen og de massive investeringene som finner sted i hele verden og dermed gjør havbruk til stadig mer konkurranseutsatt industri.

Havbruket er nemlig mobilt. Når de produserer laks på land i Emiratene eller i Gulehavet utenfor Kina sier det seg selv at norske fjorder ikke er en forutsetning for produksjon av laks. Havbasert og landbasert lakseproduksjon er under etablering i alle verdensdeler.

Kommuner, regionråd, fylker, lokale og regionale næringsklynger, ansatte i næringen og store landsdekkende organisasjoner som Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norges Fiskarlag sier nei.

Grunnrenten slik utvalget foreslår vil ikke virke nøytralt, men vil være vridende på investeringer. En rekke innovasjons- og utviklingsprosjekter vil aldri bli realisert dersom avkastningen gjør det mer fordelaktig å investere i andre bransjer. Det betyr at mange arbeidsplasser aldri vil bli skapt.

Spørsmålet om å innfri bærekraft en helt annen debatt. Den løser vi i alle fall ikke ved å tappe næringen for inntekter som ellers går til nettopp forbedring i teknologi og drift.

Havbruket har som andre næringer utfordringer som skal løses. Til det trenger vi en sterk næring med muskler. Ikke en skattepolitikk som utarmer driftsgrunnlaget i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En offensiv rødgrønn næringspolitikk