Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konfliktfri ny energi finnes ikke

Blir det for mange og restriktive planer?

Det trengs mye ny elektrisk energi for å erstatte oljen, skriver innsendere. Foto: Hilde Lysengen Havro

Hans Bårdsgård er ironisk når han skriver om «Skybert-strøm», og avslutter med «vi har jo god tid med Det grønne skiftet». Kommentaren er illustrert med foto av Alta-demningen.

Mange har oppfattet byggingen av den demningen som nederlag for verneinteressene; men som «halv» utbygging av Altaelva var den kompromiss mellom full utbygging og ingen utbygging: Det var opprinnelig planlagt 30 meter høyere demning, som ville satt viktige deler av det samiske lokalsamfunnet Masi under vann. Dette ble utelukket da hele Masi ble vernet mot oppdemming av Altaelva, i forbindelse med Verneplan I for vassdrag i 1973.

Dermed måtte planleggerne i Statkraft prøve å erstatte storparten av magasinet i elvedalen med nytt hovedmagasin i den store sjøen Iesjavri, som ligger inne på vidda og deles av kommunene Kautokeino, Karasjok og Alta. Da den planen ble kjent, var det allerede «mobilisert» mange motstandere mot utbygging generelt, og spesielt inngrep i samiske interesser. Dermed måtte også det magasinet «droppes», så Statkraft endte opp med liten kraftproduksjon vinterstid og store flomtap sommerstid, som kan kalles «halv» utbygging.

Annonse

Samlet Plan for vassdrag ble publisert i 1984. Hensikten med den var å dekke da aktuelle kraftbehov med minst mulige naturinngrep. Det ble oppnådd på samme måte i andre vassdrag som i Altavassdraget: Med at planlagte magasiner ble reduserte eller rett og slett «droppet». Dermed har kraftproduksjonen i senere tid blitt mer væravhengig, så behov for tørrår-sikring fungerer nå som argument for flere utenlandskabler.

Øvre Otta i Oppland var det største prosjektet i Samlet Plan. Det ble drastisk redusert med at til dels store sideelver i Ottavassdraget ble tatt ut av utbyggingsplanen, for å bli deler av Verneplan IV for vassdrag i 1993, og med at voldsom planlagt oppdemming av Rauddalsvatnet i Skjåk ble «droppet». Dermed ble det noe mindre enn halv utbygging av det vassdraget, så den store kraftressursen ble «oppbrukt», med relativt lite ny kraft – særlig vinterstid – som resultat.

Global oppvarming kom opp som alvorlig framtidig verdensproblem for vel 30 år siden; men utviklingen av seriøs klimapolitikk går smått: Det grønne skiftet er et nytt politisk uttrykk, med ennå umodent innhold: Såkalt grønne politikere vil trappe ned og helst avslutte olje- og gassutvinningen på norsk sokkel; men det er først og fremst etterspørselen som avgjør hvor mye «fossil» energi som brukes, og hvor mye CO2 som slippes ut.

Bårdsgård går inn til kjernen i klima- og energiutfordringen, når han konstaterer at det ennå brukes mye jordoljebasert drivstoff og brensel i dette landet, og at det da trengs mye ny elektrisk energi for å erstatte det.

Ble det for mange verneplaner og for restriktiv Samlet Plan for vassdrag, så vi må «skjemme ut» for mange natur- og kulturlandskap med ruvende vindkraftkonstruksjoner, for å videreføre det grønne skiftet?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mytespinning om dab