Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kompetanse og holdning i landbruket

Verdens beste mat krever kompetanse å lage.

Hvordan lage trygg mat som ikke kan koste for mye? Foto: Bjarne B. Aase

Det er krig i landbrukssektoren. Pelsdyrnæringen skal legges ned og søksmålene står i kø. Mattilsynet er blitt anmeldt av både bønder og politikere. Dyrevelferdsdokumentarer står på rekke og rad for å bli gitt ut på et “høvelig tidspunkt”. Bøndene får kjeft fra flere hold om at de er oversubsidiert og er blitt til “industribønder” som ikke tenker på verken miljø eller dyrevelferd. Politikere er i valgkampmodus og prøver desperat å finne en tilnærming som viser potensielle velgere at de kan vise handlekraft samtidig som de evner å spille på lag med alle involverte parter.

Det er ikke så kjekt å være i matsektoren når det koker som verst. Selv om det er et lurveleven uten like, så har du fortsatt krav på trygg mat. Trygg mat er en forutsetning, men hos dagens forbrukere er det en rekke andre forventinger som også stilles; maten skal komme fra dyr som har det bra. Miljøet skal bli ivaretatt og så bør maten helst ikke koste skjorta. På lik linje med en vanlig bedrift så blir kravene flere og mer komplekse, noe som medfører både økte kostnader i fremstilling av varen eller tjenesten, men også et større behov for kompetanse.

Når det gjelder kompetanse pleier jeg å spøke med at det er (i hvert fall) to yrkesgrupper som det ikke stilles noen form for krav til kompetanse; Bønder og politikere. For bøndene sin del blir dette et dilemma da det norske samfunn har proklamert lenge at vi har “verdens beste mat”. Hvordan vi faktisk kan dokumentere den påstanden kan diskuteres, men utgangspunktet blir vanvittig mye lettere når en kan henvise til kompetanse som kreves for å produsere mat. Dersom det ikke er kompetanse som ligger til grunn så kan man i beste eller verste fall si at det er tilfeldigheter og naturgitte forhold som gjør at norsk mat er best i verden.

Annonse

Kompetanse og holdninger henger tett sammen. Dessverre har vi hatt noen stygge saker som omhandler dyrevelferd, men også miljø. Holdninger kan endres og forbedres over tid og økt kompetanse vil hjelpe å aksellerere denne prosessen.

For næringsmiddelbedrifter som er sertifisert etter en type standard som fastsetter krav til trygg matproduksjon (f.eks. BRC standarden), er det et nytt krav som omhandler mattrygghetskultur. Kort fortalt omhandler dette kravet at bedriften skal ha tiltaksplaner som fremmer en god kultur blant de ansatte i produksjonen av trygg mat. Holdningsskapende arbeid er utrolig viktig uavhengig hvilken type bedrift eller institusjon det er snakk om. Dessverre for landbruket så er ikke det satt like tydelig på agendaen verken blant landbruksorganisasjonene eller i det politiske miljø.

Bondelaget har i det små innsett dette og prøver nå å få definert landbruket som en kunnskapsnæring. De sier bl.a. “Norske gårder leverer i dag god og trygg mat. Innføring av et kompetansekrav vil være en forsikring til samfunn og forbruker om at dette er noe vi vil fortsette å gjøre i framtida.” I tillegg til kompetansekrav så er det viktig at bøndene har et faglig apparat rundt seg til å være en sparringspartner og hjelp når nye krav blir etablert.

Fylkesmannen i Rogaland hiver og ut en gulrot og bevilger 350.000 kr til prosjektarbeid rettet mot bøndene med mål om betre dyrevelferd og dyrehelse. Midlene skal mellom annet brukes til å motivere bøndene til å ta e-læringskurs om regelverk, gjennomføre tematiske samlinger og studieturer, initiere forskingsprosjekt og styrke kunnskapsgrunnlaget.

For Klepp Arbeiderparti er det viktig at bonden blir satt i fokus slik at det både finnes et faglig apparat til å støtte opp om produksjonen, men også til hjelpe bonden til å bli bedre på det han allerede er god i, nemlig å produsere trygg mat.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Genredigering av storfe