Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommunene trenger bedre verktøy i skogen

Lokaldemokratisk styring av skogtiltak er det beste.

Forsterka rolle: Gjennom kommunereformen fikk kommunene en forsterka rolle som skogmyndighet. For skogbruket og skognæringa er det viktig at kommunene fyller rollen sin på en god måte, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Forsterka rolle: Gjennom kommunereformen fikk kommunene en forsterka rolle som skogmyndighet. For skogbruket og skognæringa er det viktig at kommunene fyller rollen sin på en god måte, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Som ledd i oppfølging av kommunereformen, fikk kommunene i 2020 delegert forvaltning av tilskuddsmidler til skogsveger og skogdrift, gjennom ordningen Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Fra før har kommunene fått delegert tilskuddsmidler til skogplanting og andre skogkulturtiltak.

Tilskuddsmidlene blir finansiert over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen.

Gjennom kommunereformen fikk kommunene en forsterka rolle som skogmyndighet. For skogbruket og skognæringa er det viktig at kommunene fyller rollen sin på en god måte. Kommunene må være drivere i en bærekraftig forvaltning av de biologiske ressursene.

All skogbehandling skal skje i tråd med miljøforpliktelsene og må tilpasses framtidige klimaendringer. Det er viktig at kommunene ikke er passive tilskuere. Skogressursen er tross alt et meget viktig grunnlag i bioøkonomien.

Det har ikke manglet på kritiske røster både i skognæringa og i forvaltninga til oppgaveoverføringa i 2020. Enkelte oppfattet at en slik oppgaveoverføring ville gi redusert måloppnåelse, mindre effektiv bruk av tilskuddsmidlene og økt byråkrati. Det er pekt på at tilskudd til skogsveier og taubanedrifter ble prøvd delegert til kommunene i 2004 og at dette ikke fungerte.

Annonse

Årsaken var delvis manglende kompetanse i svært mange kommuner, delvis at de bevilgete midlene ble brukt på en lite effektiv måte. Ordningen ble derfor tilbakeført til Fylkesmannen i 2006.

Den enkelte kommunes behov for tilskuddsmidler til skogsveg og skogsdrift varierer mye fra år til år. Statsforvalteren i Trøndelag har sammen med kommunene og skognæringa et ønske om at kommunene samarbeider om tilskudd til skogsveg og skogsdrift.

Fordeling av tilskuddsmidler uten en regionvis tilnærming vil gjøre det vanskelig for enkeltkommuner å yte tilskudd til store skogsvegprosjekter. Om kommunene i et regionsamarbeid prioritere tilskudd til skogsvegsøknader gir dette en større gjennomføringsevne på de store og viktige skogsvegprosjektene.

Kommunene i Trøndelag har en lang tradisjon med samarbeid innenfor såkalte skognettverk. Dette arbeidet er videreført i en ny stor treårig satsing igjennom prosjektet «Aktivitetsfremmende skogpådriving og vegplanlegging i en grønn framtid 2019-2021». Prosjektet er i hovedsak finansiert av fylkeskommunen og kommunene i Trøndelag. Et av målene med prosjektet er nettopp en effektiv bruk av tilskuddsmidler.

Vi trenger ikke flere prosjektår for å se at kommunesamarbeid med tilgang på gode verktøy som profesjonell vegplanlegging og pådriving gir gode resultat. Trøndelag har gjennom flere år økt skogsveibyggingen.

Poenget er at vi ikke bare får planlagt mange vegprosjekter. Vi får frem de mest kostnadseffektive prosjektene slik at bruken av tilskuddsmidlene bli mest mulig effektiv. God kvalitet på skogsvegprosjektene sikrer også påkrevde tilpasninger klimaendringer og ivaretar miljøansvaret.

Det er behov for å få på plass en nasjonal ordning som sikrer nye midler til en langsiktig og forutsigbar tilgang på planleggere og pådrivere i alle fylker. Gjennom en slik ordning kan kommunene utvikle samarbeidet over kommunegrensene. Dette legger til rette for en effektiv bruk av tilskuddsmidlene til skogbruket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ingen krise i skogen