Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommunene må prioritere legevakt

Skal jobben være attraktiv, må legene få mer kontroll over egen arbeidstid.

KS har over flere år avvist endringer som gir legen mulighet til å styre arbeidsbelastningen, skriver lederen i Almennlegeforeningen. Foto: Mostphotos
KS har over flere år avvist endringer som gir legen mulighet til å styre arbeidsbelastningen, skriver lederen i Almennlegeforeningen. Foto: Mostphotos

"For å få en attraktiv legetjeneste i kommunene, er det viktig å se på legenes totale arbeidsbelastning ", skriver KS-direktør Tor Arne Gangsø i Nationen 9.september. Dette er vi i Allmennlegeforeningen enige i. Men det holder ikke lenger å se på arbeidstiden – for den kjenner vi. Nå er det på tide å handle.

Les inlegget til Tor Arne Gangsø:

Fastlegene er forpliktet til å jobbe legevakt. Dagens avtaleverk gjør at de kan pålegges nærmest ubegrenset legevakt. Dette arbeidet kommer i tillegg til en full arbeidsuke på fastlegekontoret. Ordningen er altså basert på et system der pressede fastleger ikke kan takke nei til vakt – uavhengig av arbeidstidsvernet som gjelder ellers. Flere kommuner følger heller ikke anbefalingene om antall leger i legevaktordningen. Mange må jobbe inn sin egen ferie, siden det ikke tas inn tilstrekkelig med vikarer.

Gangsø viser til at en gjennomsnittlig listelengde for fastleger er 1100 pasienter. I de mindre kommunene er situasjonen derimot en helt annen og listelengden bare halvparten av dette. Likevel opplever mange leger at belastningen er for stor. Her er det ofte fastlegene som dekker kommuneoverlegeoppgavene, skolehelsetjenesten, helsestasjon og sykehjem. Lang avstand til spesialisthelsetjenesten gjør også at mer må gjøres lokalt.

Annonse

Telemark trekkes frem som et eksempel hvor en har bedret samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er et flott prosjekt som bedrer kvaliteten, men det reduserer ikke behovet for leger på legevaktene.

Gangsø skriver videre at fastlegene er bærebjelken i legevakten. Helsedirektoratets undersøkelse viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Dette gjør de i tillegg til full jobb som fastlege. En av fire leger hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet 100 timer legevakt eller mer per uke. Til tross for denne arbeidsmengden, var det ingen reduksjon i arbeidstid i fastlegepraksisen. Legevakt kan ikke fortsette å være en ubegrenset plikt slik det er i dag. Bærebjelken vil gi etter om ikke noe gjøres.

Evalueringen av fastlegeordningen slo fast at mange leger nå opplever den stadig økende belastningen som uhåndterbar. De lange og tunge arbeidsukene er en viktig grunn til de rekrutteringsutfordringene kommunene opplever.

Balansen mellom jobb og fritid er avgjørende for alle arbeidstakeres trivsel. Hva som er det riktige forholdet er individuelt og kan endre seg avhengig av livsfase. Uansett er det viktig å selv ha rimelig grad av kontroll, slik at man kan være med å påvirke hva som er forsvarlig arbeidsmengde. Vi krever ikke at legene skal tjene mer, men kunne velge å jobbe litt mindre. Det krever flere leger til kommunene, men det ønsker åpenbart ikke KS.

Fastleger må ha tid og overskudd til kjerneoppgaven – nemlig å ivareta sine listepasienter. Den store arbeidsbelastningen svekker rekrutteringen til både legevakten og fastlegeordningen. Målet er at landets legevakter skal være attraktive arbeidsplasser og sikre pasientenes behov for hjelp og trygghet. Dette er et kommunalt ansvar. Dette vil ikke løses uten at kommunene faktisk prioriterer det.

Det forhandles nå om avtalene som regulerer legevakt. KS har over flere år avvist endringer som gir legen mulighet til å styre arbeidsbelastningen. De ønsker full frihet til å disponere legene til legevakt. Men skal jobben være attraktiv, må legene få mer kontroll over egen arbeidstid. Det haster mer enn noen gang med å få dette på plass.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kven har skulda når nokon blir sjuke av bakteriar i maten?