Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimplanen spiller på lag med landbruket

Klimagassutslipp er den største utfordringen verden står overfor. Landbruket vil ha en sentral rolle i å løse problemet.

Vi ser fram til å følge med på klimaarbeidet i landbruket og er sikre på at målene om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter vil nås innen 2030, skriver Guro Angell Gimse. Foto: Mostphotos
Vi ser fram til å følge med på klimaarbeidet i landbruket og er sikre på at målene om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter vil nås innen 2030, skriver Guro Angell Gimse. Foto: Mostphotos

Dette har næringen for lengst forstått selv, og i 2019 var de den aller første næringen som inngikk en forpliktende avtale med regjering om kutt i klimagassutslipp.

Vi er svært imponerte over et fremoverlent landbruk som de siste årene har satt klima og miljø øverst på dagsorden blant annet ved å lage en egen klimaplan for hvordan utslippene kan reduseres uten at det går utover matproduksjonen.

For regjeringen ble det derfor helt naturlig å bygge på avtalen mellom staten og jordbruket i det videre klimaarbeidet i landbruket hvor det er satt ambisiøse mål.

Når det er sagt; hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat. Utslippene fra jordbruket kan ikke fullt ut fjernes og det er derfor rimelig at jordbruket reduserer sine utslipp i mindre grad enn andre sektorer.

Annonse

Norsk jordbruk skal produsere det forbrukere etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Flere bønder vil nok ta i bruk klimakalkulatoren som gir bonden oversikt over klimautslipp på egen gård og om hvordan det kan kuttes. Det jobbes også aktivt med tiltak innen gjødsling, utvikling av fôr, avlsutvikling, energi og ikke minst god agronomi og dyrehelse.

Satsing på skogbruk vil bidra til økt karbonbinding. I dag står skogen for omtrent halvparten av de årlige klimagassutslippene i Norge, og potensialet for mer binding gjennom aktivt skogbruk er sentralt i det grønne skiftet. Her viser WoodWorks klyngesatsing i Trøndelag vei, gjennom arbeidet med økt anvendelse av tre og fiber. Fossile ressurser kan faktisk langt på vei erstattes av tre.

Vi skal også jobbe med matsvinn. Kasting av mat er en sløsing som er dårlig for klimaet. Her må både industrien, butikkene, staten og vi forbrukere ta et ansvar. Dette er også en del av klimaavtalen med jordbruket.

Jordbruket skal alltid produsere det forbrukeren etterspør, og som vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Dette gjelder også når forbruket måtte endre seg. Det er også et mål at vi skal klare å produsere mer av det vi spiser av frukt og grønt selv.

Vi ser fram til å følge med på klimaarbeidet i landbruket som er godt i gang og er sikre på at målene om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter vil nås innen 2030.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jordvern i kommunal forvaltning