Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimamerk maten

Det må bli enklere å spise klimavennlig.

Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland. Foto: Privat

Utslippene av klimagasser i verden har aldri vært høyere enn de er i dag. Påstanden kan dessverre gjentas hver dag i overskuelig fremtid. Dette krever radikale tiltak, det vi putter på middagstallerken er en god start.

Når du står i butikken og skal velge middagen din kan du, om du føler deg i det sunne lynne, lese næringsinnholdet på matvaren for å finne ut hva maten er laget av og fordelingen av ulike næringsstoff. Dette gjør at du kan ta opplyste valg om hva du putter i kroppen.

Det er unison enighet blant norske og verdens politikere om at klimaendringene er vår tids største utfordring. De aller fleste vil være med på å løse denne utfordringer fordi vi forstår at konsekvensene er katastrofale. Verdens matproduksjon står for rundt en fjerdedel av de globale klimagassutslippene. Skal vi få endret det må vi gjøre det lett å ta miljøvennlige valg.

Det å vite at lyspærer har store forskjeller i energiforbruk gjør at jeg kan ta bedre valg for å minimere forbruket mitt. Det samme vil jeg gjøre med maten jeg handler.

En god start vil være å merke matvarer med sine klimagassutslipp på like linje med næringsinnhold. For eksempel kunne du få vite om kjøttdeigene du skal velge mellom kommer fra dyr som har spist importert soya eller beitet ute. Eller bli opplyst om at dersom du tar en kjøttfri dag og spiser bønner i stedet for biff, så er det 32 ganger mindre utslipp av CO2. Eller at fisken er foredlet i Kina og at du heller da vil velge den som er foredlet i Norge og har vesentlig lavere utslipp.

Poenget er ikke å gi folk dårlig klimasamvittighet, men gjennom lettfattelig informasjon skape en klimabevissthet. Dette vil kunne bidra til vri forbruket i en mer klimavennlig retning og gjøre befolkningen mer opplyst slik at det vil være lettere å få oppslutning rundt å endre matproduksjonen slik at vi produserer mer klimavennlig.

Annonse

Vi er helt avhengige av å endre forbruksmønsteret vårt, og da trenger vi insentiver. I en hektisk hverdag skal det være så enkelt som mulig å ta opplyste valg.

I dag er det flere merkeordninger som forbrukere kan forholde seg til. Nøkkelhullsmerking er offentlig merkeordning for sunnere matvarer og Svanemerket skal gjøre det lettere å velge mer miljøvennlige produkter og redusere miljøskader. Dette er gode tiltak, men beror igjen på en vurdering fra et organ som tar utgangspunkt i dagens marked og belønner dem som er relativt flinke. Problemet med det er at merkeordningen kan bli utdatert om den ikke oppdateres raskt nok, og den lar ikke forbrukere selv se og avgjøre om de mener produsenten er flink nok.

Utfordringen med et system for klimagassutslipp vil være utregning av de faktiske utslippene. Derfor er det nødvendig med en statlig kvalitetssikring. Et system som ser på produksjon av råvaren og foret som eventuelt spises, transport og emballasje. På den måten vil lokalmat fra dyr som også beiter lokalt komme bedre ut enn kjøtt som fores med soya og transporteres langt.

Det som er minst like viktig med et slikt system er produsentene ikke kan gjemme seg bak enkel markedsføring, men må ha et bevisst forhold til klimaaspektet av sin produksjon. På den måten opprettes det et insentiv til å kutte utslippene i aller delene av produksjonskjeden.

Selv om det vil kunne være utfordringer med å få en helt presis beregning vil tydeliggjøringen av forhold mellom ulike matvarer være en stor gevinst. Det å vite at lyspærer har store forskjeller i energiforbruk gjør at jeg kan ta bedre valg for å minimere forbruket mitt. Det samme vil jeg gjøre med maten jeg handler.

Dette vil være ambisiøst, men det er ikke mer radikalt enn at folk får vite hva de spiser og hvordan det bidrar inn i klimaproblemet. Folk vil være med på å ta gode miljøvalg, men for å gjøre det trenges det lettfattelig informasjon. Da er middagstallerkenen et godt sted å starte.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Litt oppklaring på forslaget om bunnfradrag/frikvote fra NBS