Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimameldinga og kjøttkutt

Det tar kort tid å bygge ned driftsapparat og faglig kompetanse om dyrehold, men lang tid å bygge dette opp igjen.

Husdyra er vår klart viktigste «matkapital» fra jordbruket, skriver innsenderne. Foto: Mariann Tvete
Husdyra er vår klart viktigste «matkapital» fra jordbruket, skriver innsenderne. Foto: Mariann Tvete

I Nationen 6. februar svarer forfatterne bak Nibio-notatet om «Kostholdstiltaket» (Mittenzwei m.fl, 2020) på vår kronikk om regjeringas klimaplan for jordbruket (Nationen, 2. februar). Vår kronikk var ikke ment som kritikk mot Nibio- notatet som sådan, men tvert imot rettet mot regjeringens bruk av notatet i klimameldinga (Meld. St. 13 (2021-2030).

Jordbruket kan kun krediteres 0,6-0,9 mill. tonn CO2-ekv. fram til 2030, slik at del b i klimaavtalen (dvs. regjeringen) derfor må stå for resten. Regjeringen bruker usikkerheten i jordbrukets egne forslag om utslippskutt som argumentasjon for dette.

Annonse

Derimot velger de å se bort fra usikkerheten som ligger til grunn for beregningene som leder fram til at vi i gjennomsnitt må redusere inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttvarer fra dagens ca 500 g/uke til 333g/uke, og at dette skal gi en klimagevinst på 2,9 mill tonn CO2-ekvivalenter. Det er ganske spesielt. Både usikkerhet og konsekvenser for jordbruket av tiltaket var omtalt i Nibio-notatet, så vel som i en rekke høringssvar i forbindelse med Klimakur 2030, blant annet i høringssvaret fra Nibio.

Det er regjeringen selv som setter tidsperspektiv på å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvialenter fra jordbruket innen 2030, blant annet ved å redusere kraftig på produksjonen av både drøvtyggere og svin. Det er derfor grunn til å sette et stort spørsmålstegn både ved regjeringens syn på matsikkerhet og beredskap etter 2030, og med tanke på matforsyning fra norske arealer og et balansert kosthold til en økende befolkning i Norge mot 2050 og videre.

Husdyra er vår klart viktigste «matkapital» fra jordbruket. Det tar kort tid å bygge ned driftsapparat og faglig kompetanse om dyrehold, men lang tid å bygge dette opp igjen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Matkrisa vi kan løse