Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimakuren kan bli en skadelig slanking av norsk landbruk

Grønt gras og norsk mat er bærekraft og beredskap på sitt beste, men i Klimakur 2030 virker det som om jo mindre norsk landbruk vi har, jo bedre er det.

Klimakur: Frp og regjeringspartiene må ikke gå inn for en Klimakur som kutter produksjonen av egen mat, skriver Siv Mossleth. Foto: Svein Egil Hatlevik
Klimakur: Frp og regjeringspartiene må ikke gå inn for en Klimakur som kutter produksjonen av egen mat, skriver Siv Mossleth. Foto: Svein Egil Hatlevik

Men naturen og landbruket driver karbonfangst og -lagring i stor skala. Kan vi utnytte karbonfangsten i planter og gras til å produsere mat, også rødt kjøtt, er det smart. Spiser du kjøtt fra dyr som har spist mye gras, eller korn produsert i Norge, bør du ikke skamme deg, men takke for både fotosyntesen og maten.

Mat vil også i framtida være viktig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener nordmenn bør ha et lager med det viktigste for å klare seg selv i 72 timer, i tilfelle krise.

På denne lista står det selvfølgelig at vi må sørge for å ha mat, vann, lys, varme og det mest elementære tilgjengelig. Tre døgn uten mat vil gjøre enhver krise større, så denne anmodningen om knekkebrød, havregryn, hermetikk eller tørrmat er lett å skjønne.

Ifølge FN har enhver nasjon rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Mat er en menneskerettighet. Og hva betyr sikkerhet for å få mat for et samfunn i et lengre perspektiv?

Hva gjør vi dersom en krise varer i tre uker eller i tre år? Ekstremvær, naturkatastrofer, terror, tekniske problemer, krig og sabotasje er momenter vi må tenke kan skje, selv om hovedmålet er å hindre at noe slikt skjer.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen de siste årene har ført til at Norge moderniserer totalforsvaret. Økt fokus på beredskap bør også føre til økt fokus på egen matberedskap. Produksjonen av mat kan ikke slås av og på. Nødvendig matberedskap krever en kontinuerlig matproduksjon.

Annonse

I Norge er bare om lag 40 prosent av jordbruksmatvarene våre norsk produksjon om vi korrigerer for import av kraftfôr. Det er skammelig lite, og vi blir ikke mer klimavennlige ved å kutte egen matproduksjon og importere mesteparten av jordbruksmaten fra andre siden av jorda.

Utslippsberegningene inkluderer eksempelvis ikke klimaeffekten av avskoging i land som Brasil, hvor det produseres soya i stor stil. For det første blir vi som nasjon sårbare ved å bygge ned egen jordbruksmat, sjøl om vi har fisk. Store deler av Norge egner seg best til produksjon av gras, og vi har bare 3 prosent dyrka areal i landet vårt i snitt.

I Nordland er prosenten dyrka areal under 1,5 prosent. I en slik situasjon er det utilgivelig av regjeringa å forby dyrking av myr, uten at det har klimamessige fordeler. Dette er et rent arealvern, som rammer enkelte bønder hardt. Bygge vei skal en fortsatt få gjøre på myr, og situasjonen viser hvor nedprioritert matproduksjon er blitt.

I rapporten klimakuren står det at «Oppdyrking av myr fører også til utslipp av CO2 gjennom nedbrytning og tap av karbon.» Setninga er ikke fakta, da myrdyrkningsforbudet ble behandlet i Stortinget var det ikke lagt fram noen bevis for at et forbud ville føre til større karbonutslipp. De metodene som ble brukt som grunnlag for beregningene i klimagevinst ved å ikke dyrke myr er helt avleggs i dagens mer moderne dyrkingsmetoder.

Lite dyrket areal krever desto mer bruk av beite. Men statens forlengende arm, fylkesmennene skriver på hjemmesidene sine at rovvilt er hovedmålet i norsk forvaltning. Beitebruk er bare et mål. Dette har gjort at stadig flere områder blir uten beitedyr. Sauebruk legges ned, eller det beites på innmark og kjøtt produsert på gras blir produsert på kraftfor. Slik er det i reindrifta også.

Rovviltpolitikken gjør at stadig mer av det kjøttet som skulle vært produsert på beite, produseres på importert kraftfôr. Men klimautslippene fra i soyaproduksjonen ifra Brasil regnes ikke inn i klimaregnskapet, så da finnes de vel ikke.

Senterpartiets mål er at selvforsyningsgraden for norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôr, skal økes til 50 prosent innen utløpet av 2026. Senterpartiet vil også ha en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk forsyningssikkerhet. Skulle ikke tro at noen kan være imot dette, men regjeringspartiene og Frp er faktisk imot.

Nå må de ikke gå inn for en Klimakur som kutter produksjonen av egen mat. Da er det smartere å slutte å importere kjøtt, spise norsk, spise sesong og spise opp. Hvis vi stikker fingeren i jorda, så vet vi at det ikke er kjøtt produsert ved hjelp av fotosyntesen som er årsaken til klimautfordringene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem passer på landskapet?