Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klima og naturen puster lettet ut en stund og håper det varer

Akkurat nå er det sikkert at ingenting er sikkert.

Ingen kan med sikkerhet si hvordan det blir om ett års tid.  Foto: Mariann Tvete
Ingen kan med sikkerhet si hvordan det blir om ett års tid. Foto: Mariann Tvete

Slik er jo egentlig våre liv til vanlig også. Selv uten korona. Vi har fått en skikkelig smell og gått ned for telling. Korona har stoppet hele verden opp og jaget etter materielle goder, lykke og ett bedre liv har bråstoppet. Klima og naturen puster lettet ut en stund og håper det varer. Vi håper det ikke varer og at det snart blir som før.

Det vil gå over. Og vi vil sakte, men sikkert returnere til det vanlige vekst og forbruks livet vårt. Og vi må i tillegg vokse ennå raskere å forbruke enda mer for å betale for kostnadene pandemien har påført oss. Skattene vil kanskje gå litt opp og folk flest vil ha litt mindre og rutte med en periode.

Pandemien har fått øynene opp for folk flest hva som er viktigst. Ikke bare i en krise men også i en normal hverdag.

Vi må bli mer selvforsynte, produsere det aller meste av den maten befolkningen trenger i eget land.

Eller ett samarbeid om matproduksjon og matsikkerhet i de Nordiske land. Det vil kanskje bli litt dyrere men det betaler vi gjerne.

Medisiner bør og kunne produseres i Norden eller Norge. Som maten vil de kanskje også da bli litt dyrere.

Før koronakrisen var fokuset rettet mot klimaendringer og tap av natur og dyreliv. De utfordringene er ikke blitt borte selv om koronapandemien har rammet hele verden. Korona er bare blitt en utfordring i tillegg.

Annonse

For å redde klima, bevare dyreliv og naturen skulle vi redusere forbruket vårt. Korona kom og det vi ville skje har skjedd. En sa til meg han synes lufta var renere. Nesten alle fly står på bakken, bilkjøring er redusert med 33 prosent.

Ingen tør snakke om det og i hvert fall ikke politikerne. Nå vet vi hvorfor. De vet ikke hvordan vi skal opprettholde velferdssamfunnet uten stadig vekst og forbruk.

Løsningen synes jo enkel: regulere befolkningen slik at vi ikke blir så mange. Og samtidig bremse forbruksveksten kraftig. Da ville kanskje klima, natur og dyreliv hatt en sjanse.

Men det går ikke for da settes velferdssamfunnet i spill. Det er nettopp det vi ser med korona nå. Sant skal sies vi hadde vel ikke trengt en slik bråstopp vi ser nå med korona krisen. Det er likevel noe besnærende at vi ikke har andre muligheter enn økende forbruk og vekst for å opprettholde velferden.

I ett innlegg om vindmøller tidligere i år i min lokal avis skrev jeg: hvis du var politiker ville du vært bekymret for klimaendringer. Men du ville vært enda mer bekymret om innbyggernes velferd og økonomi var i fare. Det har vel pandemien vist oss nå at stemmer.

Ingen kan med sikkerhet si hvordan det blir om ett års tid. Sannsynligvis vil reiseliv, luftfart og kulturnæringen være veldig redusert. Det er selvfølgelig leit, men de næringene er allikevel ikke det aller viktigste for folk flest. Det vil nok være mange flere arbeidsledige. Men det vil sannsynligvis være forbigående.

Nordmenn må nok begynne og ta de jobbene som vi har satt vekk til utenlands arbeidskraft. Jobber som vi har satt vekk fordi vi egentlig har blitt litt late og for gode for de jobbene.

Reiser til utlandet vil nok ikke stå på agendaen med det første. Men reis mer i Norden, da er du med på raskere å bygge opp velferd og arbeidsplasser i våre nærområder.

At det går bra til slutt er nok sikkert, historien har vel vist at vi kommer styrket ut på sikt etter slike kriser. Så er det veldig bra vi har nok plass i Norge, enn så lenge. Da får vi lufta oss med god avstand til hverandre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Urettferdigheit sett i system