Han representerte da Kongen, eller nå for tiden staten, i distriktene og fylkene.

I løpet av mine år som husdyrbruker i et rovviltutsatt område har jeg ofte hørt både fra enkelte kolleger og ansatte i landbruksforvaltningen at "Vi kan ikke kritisere Fylkesmannen, han gjør bare jobben sin". Den samme setningen dukker opp igjen under saken om omstillingsmidler til gardsbruk i Rendalen.

Hvem skal en da kritisere eller klage til? Hvis bondeorganisasjonene skal inn og forhandle om støtteordninger, så må de vel ha en motpart å forholde seg til? Jeg trodde det var Fylkesmannen. Hvis Fylkesmannen da mener kritikken er ubehagelig og klagene urettmessige, så må det vel være opp til han å adressere misnøyen dit den hører hjemme.

Se på organisasjoner som i stor grad har lyktes med å få gjennomført forandringer til det bedre for sine medlemmer, som YS og LO. Hvis en leder i NHO da tilfeldigvis var pastor i en menighet, skulle da YS og LO avfinne seg med å føre forhandlinger med menigheten?

Nei, etter min oppfatning er det bare å kritisere og klage til Fylkesmannen. Og hvor kommer da disse omstillingsmidlene fra, til bruk i et område som er prioritert for beite? Vet ikke om noen har fått med seg hvilke folkevalgte instanser som har vedtatt slike ordninger.

Det er vel ikke vanskelig å forestille seg at om få år prøver man det samme i Alvdal, deretter Tynset, målet er sikkert at hele Østerdalen kun skal være hamning for ville dyr. Hvis det er det som er ønsket, så er det nok riktig å ikke kritisere eller klage til Fylkesmannen.