Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttspising er det virkelige overskuddsfenomenet

I motsetning til rovdyr trenger ikke mennesker å spise kjøtt for å overleve.

Vi trenger ikke drepe dyr for å leve komplette, sunne og gode liv - til det er vi for smarte, skriver Samuel Rostøl i Norsk vegansamfunn. Foto: Morten Lauveng Jørgensen
Vi trenger ikke drepe dyr for å leve komplette, sunne og gode liv - til det er vi for smarte, skriver Samuel Rostøl i Norsk vegansamfunn. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Morten Nilsen kommer med noen påstander i Nationen (11/08), som jeg som veganer gjerne vil besvare. Det er nemlig ikke riktig at det er veganisme som er et overskuddsfenomen; det er det kjøttforbruket som er.

Les innlegget til Morten Nilsen:

Et godt utgangspunkt får vi ved å se på norsk import. Vi importerer per i dag mer kraftfôringredienser enn vi importerer bær, frukt, grønnsaker, poteter og matkorn til sammen, til tross for en import på omtrent 70 prosent av det vi spiser i sistnevnte gruppe. Vi bruker totredeler av matjorden på å produsere dyrefôr, og vi bruker det meste av våre landbrukstilskudd på å produsere kjøtt, egg og melk til tross for vår lave selvforsyningsgrad i plantesektoren.

Vi bruker altså enorme ressurser, og store mengder import, på å produsere de animalske produktene vi forbruker. Faktisk så mye at vi sannsynligvis hadde klart oss bedre om vi som nasjon spiste helt plantebasert.

Når det kommer til vår kapasitet for å ta gode valg for dyrene, der Nilsen etterspør hvor konsekvente vi skal være, er det ikke så vanskelig egentlig: Å drepe dyr, følende, intelligente og kapable individer, er noe vi bør unngå i så stor utstrekning som mulig.

I motsetning til rovdyr trenger ikke mennesker å spise kjøtt for å overleve. Derfor forsøker jeg etter beste evne å la være, både når det kommer til husdyr i form av slakt og ville dyr i form av jakt. Desto bedre liv et dyr har, desto mer glede har dyret av sitt liv - og desto mindre ønske har jeg til å drepe det.

Annonse

Samtidig er det viktig å påpeke at veganisme er en dyrevennlig livsstil, men ikke perfeksjon. Derfor kan jeg beskytte meg selv om jeg, familien min eller huset mitt blir angrepet, og - i ytterste konsekvens - drepe. Kommer det en bjørn løpende mot meg, og mitt eneste valg er å skyte, må jeg skyte. Spiser rotter opp huset mitt må jeg prøve å få bort dem. Dør jeg om jeg ikke spiser fisken som svømmer forbi meg, spiser jeg den sikkert. Jeg forsøker likevel metoder som ikke involverer å drepe først, om jeg kan. Og ja - noen dyr dør også i plantebasert matproduksjon.

Det er ikke så mange veganere som mener at mennesker som ikke kan overleve uten å spise dyr, skal ofre seg selv på dyrenes alter. På samme måte problematiserer vi ikke at rovdyr må spise for å overleve de også - til tross for at det innebærer smerte for deres byttedyr. Veganisme handler om å la andre leve frie liv så langt det er mulig.

Planter og deres følelsesliv da? Frykter du for plantenes følelsesliv, vil jeg anbefale et vegansk kosthold. Det krever tross alt langt færre planteliv å spise plantene direkte, enn å la et dyr spise millioner av planter for så å drepe dyret.

Veganisme er nok et vanskelig konsept å forstå for mange. Man er eksempelvis ikke veganer om man ikke har råd til kjøtt, man er det om man bevisst velger å være veganer.

Land med voksende velferd ser ofte til land som vårt og kopierer forbruksmønsteret der. Derfor må vi redusere, eller eliminere, vårt forbruk av dyr nå, slik at vi kan bidra til å bremse en økning i forbruk av animalske kalorier som planeten ikke klarer å ivareta. Desto mer kjøtt vi konsumerer i verden, jo flere dyr må holdes mette til en hver tid, og jo mer dyrket areale og ferskvann vil bli brukt på å produsere den minst kalorieffektive maten vi produserer. Den globale produksjonen av kjøtt og melk krever nemlig 83 prosent av alt det dyrkede arealet på planeten, men produserer kun 18 prosent av kaloriene vi trenger.

Kosthold er kanskje en privat valgsak for Nilsen, men ikke for ofrene; dyrene. Vi trenger ikke drepe dyr for å leve komplette, sunne og gode liv - til det er vi for smarte. Verken voksne, gravide eller barn - ifølge både Helsedirektoratet og de fleste nasjonale helsemyndigheter i den utviklede delen av verden. Dette er en gammel myte som gjerne kan forsvinne med dette innlegget - vi kom oss forbi det stadiet for omtrent 40 år siden.

Gitt alt dette; hvem er det som forfekter et overskuddsfenomen egentlig? Veganere eller kjøttspisere?

Jeg hevder sistnevnte.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forskjellen mellom kjøtt og fisk i en pandemi