Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjøttkutt vil gi store samfunnsgevinster

Konsekvensen blir bedre helse og mer mat til Norge og resten av verden.

Ingen mangel: Vi spiser for mye protein i dag, og den er i tillegg delvis importert (her soya fra Brasil), skriver debattantene. Foto: Siri Juell Rasmussen
Ingen mangel: Vi spiser for mye protein i dag, og den er i tillegg delvis importert (her soya fra Brasil), skriver debattantene. Foto: Siri Juell Rasmussen

Hele verden, inkludert halvparten av alle nordmenn, ønsker å spise grønnere, og dette er også anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere.

Det er godt dokumentert at overgang fra (rødt) kjøtt til mer plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster, inkludert bedre helse og milliardinnsparinger grunnet reduserte helseutgifter og mindre sykefravær og uføretrygd.

Danmarks nye kostråd anbefaler å kutte kraftig ned på kjøtt, og FN har utnevnt 2021 som Det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet skriver at «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Det er derfor skuffende å lese at tre husdyrforskere ved NMBU; Odd Magne Harstad,  Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, trosser alt det ovennevnte og kommer med personlige meninger og påstander uten vitenskapelige bevis. Vi mener også at AgriAnalyse, en organisasjon eid av Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke, går ut fra feil utgangspunkt når de hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi underskudd av protein og derfor må erstattes med matimport.

"Vi mener AgriAnalyse.... går ut fra feil utgangspunkt når de hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi underskudd av protein..."

Det er fullt mulig å kutte kraftig ned på norsk kjøttforbruk og samtidig produsere nok mat for hele Norge. Debatten handler ikke om at hele Norge skal spise vegansk, men om at andelen kjøtt i kostholdet kan reduseres til den mengden nordmenn spiste for 30 – 50 år siden. Norske kostholdsundersøkelser Norkost 3 fra 2012, Spedkost 3 fra 2020 og årlige rapporter som Utviklingen i norsk kosthold, viser at nordmenn i gjennomsnittet, alle aldre spiser minst 50 prosent mer protein enn det som er behovet.

Annonse

Kjøtt bidrar kun med 27 prosent av det totale inntaket av protein i norsk kosthold. For folk flest er dagsbehovet for protein 0,8 gram per kilo kroppsvekt og noe høyere for eldre, gravide og ammende (1.2 gram/kg) og opp mot 1,6 gram/kg for toppidrettsutøvere.

Selv en halvering av kjøttforbruket i Norge vil ikke føre til et underskudd av protein, og behøver ikke erstattes med soya eller andre «proteinrike vekster», men gjerne med norsk kål og epler. Og om den hypotetiske proteinmangelen virkelig skulle oppstå, så fanges det omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag i Norge, noe som er nok til å erstatte kjøttprotein for både Norge, Danmark og Sverige.

Når det gjelder soya, vil vi også minne om at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan alene dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går over halvparten av protein og kalorier tapt fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, langt mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.

Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes til å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt og vil gi mer protein per gitt areal jord.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun 0,8-1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 prosent av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør.

Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Neste artikkel

Ærlighet varer lengst, Pollestad