Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjepphestenes venner, Erik Joner og jeg

Ei ammeku er ikke god å ri på, ei heller kjepphester. Kjepphesten kan vi kanskje bli enige om å brenne - til biokull?

Viktige: Beitedyr er viktige for mineralenes og altså karbonets kretsløp fordi beiting stimulerer jordlivet, derigjennom karbonets vei igjennom de utallige organismene i ei levende jord, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Viktige: Beitedyr er viktige for mineralenes og altså karbonets kretsløp fordi beiting stimulerer jordlivet, derigjennom karbonets vei igjennom de utallige organismene i ei levende jord, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Vi er enige om mye Erik Joner og jeg. En debatt om regenerativt landbruk er velkommen fordi ideen må modnes og bearbeides. Grasdyrking er som Joner sier lite komplisert og tar godt vare på jordlivet.

Teknikker for å avle åpenåkerkulturer gjenstår å utvikle, samtidig som man beholder gode regenerative prinsipper: alltid jorddekke, levende røtter, artsmangfold og grønne planter, og aller helst integrert med husdyr. Ideen med min artikkel om karbonlandbruk i spalten Faglig snakka var å vise at det er helheten i forvaltningen av jord som betyr noe. Biokull kan være nyttig i flere sammenhenger om det forvaltes i en helhetsløsning.

Annonse

Om en drøvtygger har positivt eller negativt karbonutslipp kommer også an på forvaltning. I et regenerativt driftsopplegg, med målretta beiting, er det sannsynlighet for at utslippet er negativt, dette er vist hos White Oak Pastures i Georgia, USA: De binder 3,5 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøtt.

Hvorvidt disse resultatene er relevant for norske forhold kan selvfølgelig diskuteres, men de viser en tydelig trend i favør av regenerativt landbruk. Regenerativt landbruk handler om å muliggjøre høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene, samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt.

Som Joner sier, beiteland forenkler denne oppgaven, og flere forskere har vist at jo lenger og dypere planterøttene går, jo lenger tid bruker karbonet på den delen av kretsløpet som foregår i jorda. (Professor Anna Gudrun Thorhallsdottir, Holar universitet, Island, Dr. Richard Teague Texas A&M University.)

Biokull er livløst, kan tilføres og lagres i jorda, men vil ikke alene aktivt bidra til bedre jordhelse. Beitedyr er derimot viktige for mineralenes og altså karbonets kretsløp fordi beiting stimulerer jordlivet, derigjennom karbonets vei igjennom de utallige organismene i ei levende jord. Forenklet kaller vi dette lagring, men karbonet er et sted i kretsløpet og altså ikke statisk lagret i jorda. Vi vil helst at karbonet bruker mer tid nede i jorda enn oppe i atmosfæren. Viktige ingredienser som påskynder prosessen er fotosyntese, gras, urter og trær, beitedyr samt underjordisk sopp- og mikroliv.

Ei ammeku er ikke god å ri på, ei heller kjepphester. Kjepphesten kan vi kanskje bli enige om å brenne - til biokull?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Matindustriens hemmeligheter