Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjære Bollestad, gi oss vår daglige økomat

Vi trenger en satsing for å dekke etterspørselen.

Skeptisk: Børre Solberg og Økologisk Norge vil ha statlig innkjøpsordning. Foto: Dorthe Bechmann
Skeptisk: Børre Solberg og Økologisk Norge vil ha statlig innkjøpsordning. Foto: Dorthe Bechmann

Det er ikke mangel på godord og festtaler om økomat. Men det er fortsatt lite norskproduserte økologiske matvarer på norske bord. Det kunne du gjort noe med i klimameldingen regjeringen nylig la fram, kjære landbruks- og matminister Bollestad.

EU-kommisjonen anerkjenner økologisk landbruk som en viktig del av klimaløsningen og vil tredoble øko-arealet inne 2030. I regjeringens nye klimamelding på 200 sider nevnes ordet økologisk bare to (2) ganger. Det er altfor dårlig når vi vet at økologisk landbruk er en del av løsningen på utfordringene som er skapt av klimaendringene, som insektdød, matvaresikkerhet og tap av biologisk mangfold.

"Vi vet at økologisk landbruk er en del av løsningen på utfordringene som er skapt av klimaendringene."

For Økologisk Norge er det avgjørende at klima, miljø og biologisk mangfold sees i sammenheng. De naturbaserte klimatiltakene må prioriteres og premieres. En levende og fruktbar matjord er et viktig klimatiltak.

Det slår også regjeringen fast i «Strategi for økologisk jordbruk» fra 2018: «Økologisk jordbruk inngår også som en naturlig del av et mangfoldig og bærekraftig norsk jordbruk», med henvisning til FNs bærekraftsmål nr. 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Alt dette ser det ut som Bollestad og resten av regjeringen har glemt i arbeidet med klimameldingen. Meldingen var en unik mulighet til å anerkjenne økologisk landbruk som en viktig del av klimaløsningen. Virkemidler og tiltak for å redusere bruken av fossilt karbon, lystgass og metan er helt nødvendig. Like viktig er det å premiere den som våger å prøve ut nye løsninger.

Annonse

De siste årene har FNs klimapanel og Det internasjonale Naturpanelet beregnet at naturbaserte klimatiltak utgjør en betydelig del av løsningen på klimautfordringen, og at økt karbonlagring i matjord er et viktig tiltak i landbruket. Det internasjonale initiativet 4 per 1000 ble etablert etter Paris-avtalen for å fremme nettopp karbonlagring i matjord, et initiativ som en rekke norske organisasjoner og Norge nå har sluttet seg til.

Utviklingen går feil vei på grunn av manglende politisk vilje til å gjøre ord til handling og satse offensivt på økologisk landbruk. Et nasjonalt mål om 15 prosent norsk økologisk produksjon og forbruk innen 2030 må på plass. Det må følges opp med en konkret opptrappingsplan og vilje til å bruke offentlig innkjøp som virkemiddel.

Denne regjeringen har foreløpig mislyktes i å bruke økologi som en spydspiss for å videreutvikle norsk landbruk. Det er alvorlig. For vi vet at norsk matproduksjon er avhengig av å være mer bærekraftig, med strengere krav til dyrevelferd og naturmangfold enn det industrielle landbruket i resten av verden.

Økologisk landbruk var nærmest fraværende i fjorårets landbruksoppgjør. Området marginaliseres og blir behandlet som et romantisk nisjemarked.

Det står ikke på etterspørselen: Veksten i andelandbruk, REKO-ringer og markedshager over hele Norge viser at det er en stor etterspørsel etter lokalprodusert, økologisk frukt og grønt. Offensiv satsing i butikk har gitt salgsvekst av økologiske matvarer. Det er en økning i forbrukere som sier at økologisk mat er viktig for dem, og klart færre sier at det er uviktig. Om lag 20 prosent av forbrukerne sier de kjøper økologisk ofte eller alltid, ifølge Landbruksdirektoratet.

Det er bedre sent enn aldri, kjære Bollestad. Du kan prioritere nødvendige tiltak for utvikling av økologisk landbruk nå. I årets landbruksoppgjør kan du vise at du mener det.

Neste artikkel

Hva slags jordbruk skal vi ha?