Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kartlegging av natur skjer med god kvalitet

Kritikken fra nettmagasinet Pan består derimot mer av spissformulerte påstander enn realiteter.

Det er vanskelig å forstå hvordan nettmagasinet Pan kan mene at bedre kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser gjør det vanskeligere å ivareta det viktigste naturmangfoldet, skriver Yngve Svarte. Foto: Colourbox
Det er vanskelig å forstå hvordan nettmagasinet Pan kan mene at bedre kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser gjør det vanskeligere å ivareta det viktigste naturmangfoldet, skriver Yngve Svarte. Foto: Colourbox

Kartleggingen av naturtyper i Norge er sviktende og bortkastet, skal vi tro en kronikk i Nationen 27. februar. Forfatterne, en journalist og redaktør i magasinet Pan, har ikke rett i krisefremstillingen de gir.

Les innlegget her:

Det er spesielt at en journalist og redaktør først skriver artikkelserier med vekt på å finne kritikere som kan underbygge et bilde de ønsker å skape, for å så å gjøre seg til talsmenn som fremmer den samme kritikken. Heldigvis er ikke bildet så svart som de ønsker å fremstille det.

Miljødirektoratet fikk i 2015 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) å legge om kartleggingen av natur. Det tidligere systemet, basert på en veileder kalt DN-håndbok 13, ble av mange vurdert til å gi for subjektive vurderinger av hva som er verdifull natur og hvor den finnes. Miljødirektoratet ble bedt om å gå over til en kartlegging etter Artsdatabankens system for å beskrive naturen vår, kalt Natur i Norge (NiN).

Bakgrunnen for oppdraget var at Stortinget besluttet at kartleggingen skulle skje etter NiN-systemet, som er utviklet i samarbeid med en rekke fageksperter.

Pan synes å være uenige med Stortinget, fordi de mener muligheten for bruk av skjønn er for liten etter NiN, og at DN-håndbok 13 derfor er et bedre alternativ. Meningene er delte i fagmiljøet om viktigheten av å bruke skjønn. Samtidig var det sentralt for Stortinget å få på plass et mest mulig etterprøvbart system, slik at beskrivelsen av naturen i et område blir mest mulig lik, uavhengig av hvem som gjennomfører en kartlegging.

Satsingen på kartlegging av naturtyper blir gjort for å finne ut hvor det finnes trua natur, og natur som dekker sentrale funksjoner i et økosystem. Målet er et bedre kunnskapsgrunnlag i arealplanprosesser i samfunnet. Det er vanskelig å forstå hvordan Pan kan mene at slik kunnskap gjør det vanskeligere å ivareta det viktigste naturmangfoldet.

Annonse

Pan mener kartleggingen av natur etter den nye metoden har startet for tidlig. Metoden var umoden ved oppstart, og det har vært behov for videreutvikling underveis. Hoveddelen av kartleggingen har foregått fra og med 2018. Da var metoden på plass og kunne gi data som kan brukes som tenkt - i forvaltningen av naturen vår. Kvalitetssikrede data fra kartlegginger i 2018 er allerede tilgjengelige, og i om ikke lenge publiseres data fra kartlegginger i 2015, 2016 og 2019.

Pan fremstiller det som at betydelig arealer som allerede var kartlagt etter det gamle systemet, måtte kartlegges på nytt etter NiN. Sannheten er at ny-kartleggingen berører en brøkdel av tidligere kartlagte arealer, men var nødvendig i noen tilfeller for å gi mer helhetlige og oppdaterte data enn den gamle metoden ga.

Pan har rett i at et arbeid for å tilpasse DN-håndbok 13 til NiN-metodikk ble stanset, men tar feil når de hevder at dette gjorde at vi måtte starte med blanke ark. Arbeidet ga oss mye lærdom som var nyttig da en ny metode etter NiN ble utviklet.

Gjennom begrepsapparatet i NiN er det på forhånd definert hvilke miljøforhold som må være tilstede for at areal skal registreres som en bestemt naturtype. Når miljøforholdene er tilstede, legges informasjonen inn i kartet. Dette bidrar til et etterprøvbart system. Påstanden om at arter må "passe inn" for å bli kartlagt, stemmer ikke. Arter kan registreres der de måtte finnes, men ikke som en naturtype når de samlede miljøforholdene ikke er tilstede. Pan viser til at data om kartlagt boreal regnskog har blitt slettet, men bommer på kritikken. Denne naturtypen har en klar definisjon i Norsk rødliste for naturtyper. Når et skogområde ikke oppfyller definisjonen for naturtypen, skal kartleggingen heller ikke vise området som boreal regnskog. De omtalte dataene oppfylte ikke definisjonen for boreal regnskog og ble derfor ikke inkludert i kartet.

Vi tar gjerne imot innspill og vil vurdere alle kritiske merknader vi får til arbeidet med å kartlegge norsk natur. Kritikken fra Pan består derimot mer av spissformulerte påstander enn realiteter.

Realiteten er at vi i løpet av inneværende år vil ha systematisk gjennomgått og kartlagt trua natur i et areal som er like stort som alt bebygd areal i Norge. Resultatene blir tilgjengelig for brukerne på kart. Ulikheter i tilstand og naturmangfold er synligjort på en enkel måte, for at man skal kunne ta hensyn til den mest verdifulle naturen ved utbygging i de viktigste pressområdene i landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Paradokser og dilemmaer