Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan vi stole på de rødgrønnes sparebankløfte?

Sparebankenes betydning for aktivitet og arbeidsplasser i distriktene står i sterk kontrast til rammene næringen selv opererer under.

Distriktsjobber: De norske sparebankene representerer mer enn 8500 private høykompetansearbeidsplasser i distriktene, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Virke
Distriktsjobber: De norske sparebankene representerer mer enn 8500 private høykompetansearbeidsplasser i distriktene, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Virke

De norske sparebankene representerer mer enn 8500 private høykompetansearbeidsplasser i distriktene. Samtidig som politikerne understreker at sparebanknæringen er avgjørende for regional nærings- og samfunnsutvikling, blir bransjen belastet med en særskatt som straffer sparebankenes valg om å være nær sine kunder gjennom lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning. Det store spørsmålet er om vi egentlig kan stole på de rødgrønne partienes løfte om å endre finansskatten dersom de vinner høstens valg?

Ved siden av å tilby økonomisk trygghet for den enkelte, spiller sparebanknæringen også en avgjørende rolle for finansieringen av små og mellomstore bedrifter. Nesten halvparten av norske virksomheter med 11 eller færre ansatte har lokal- eller regionbanken som sin långiver, og hele 2 av 3 bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge bruker en sparebank for å få dekket sitt bankbehov.

Annonse

I likhet med resten av norsk næringsliv må også landets små og mellomstore bedrifter omstille og utvikle seg i det grønne skiftet. Tilgang på kapital er helt avgjørende for at virksomheter kan investere og ta i bruk ny miljøteknologi for å kutte utslipp.

For mange virksomheter er den lokale eller regionale sparebanken den nærmeste, og sannsynligvis eneste, kilden til fremmedfinansiering av ny teknologi og nye forretningsideer som i sum bringer oss nærmere den nasjonale målsettingen om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Regjeringen har gjennom klimameldingen også gjort selvstendig poeng ut av at finansnæringen har en viktig pådriverrolle for andre deler av privat sektor. Mange sparebanker har allerede kommet langt når det gjelder å fylle denne rollen på bærekraftsområdet.

Sparebankenes betydning for aktivitet og arbeidsplasser i distriktene står i sterk kontrast til rammene næringen selv opererer under. I 2017 ble det innført en særskatt for finansnæringen i form av en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget med tillegg av en forhøyet selskapsskattesats. Denne særskatten har direkte konsekvenser for 8 500 private høykompetansearbeidsplasser i sparebanknæringen. Dagens innretning av finansskatten gjør at sparebankene rammes hardere enn finansnæringen for øvrig ut fra sparebankenes valg om å sterkt tilstede lokalt og regionalt.

Både Ap, Sp, SV, MDG og Rødt har gjennom ulike representantforslag de siste årene gjort det tydelig at de støtter en endring av finansskatten som medfører at ekstraskatten på lønnsgrunnlaget fjernes. Sammen med våre medlemmer har vi en klar forventning om at de rødgrønne partiene følger opp dette løftet dersom de vinner høstens valg. Samtidig er det store spørsmålet: Kan vi egentlig stole på at dette skjer, eller er festtalene om sparebankenes viktige nærings- og samfunnsrolle glemt den dagen Støre, Vedum og Lysbakken setter seg ved forhandlingsbordet?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Senterpartiet har ikke blitt målt så lavt på nesten tre år