Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen om skogen i nord

Det er stor forskjell på å drive skogbruk i sør og i nord, og innenlands i forhold til langs kysten.

Verdiskaping: Betydningen av en livskraftig skognæring i nord kan nesten ikke understrekes nok, skriver næringssjef Daniel Sowe og ordfører Aina Nilsen i Hadsel kommune. Foto: Hadsel kommune
Verdiskaping: Betydningen av en livskraftig skognæring i nord kan nesten ikke understrekes nok, skriver næringssjef Daniel Sowe og ordfører Aina Nilsen i Hadsel kommune. Foto: Hadsel kommune

Miljødirektoratet har bestemt seg for å la de såkalte utenlandske treslagene sitka- og lutzgran få bli i Norge, men under streng kontroll. Vi trekker et lettelsens sukk på vegne av skogbruket i nord, fordi konsekvensene av et forbud kunne blitt dramatisk for kystskogbruket.

Det er stor forskjell på å drive skogbruk i sør og i nord, og innenlands i forhold til langs kysten. Vesterålen har vært en foregangsregion når det gjelder planting av sitka og lutz – treslag som passer godt i arktisk kystklima. Sitka og lutz har unike egenskaper som gjør at de vokser dobbelt så fort som tradisjonell Norsk gran i vårt værutsatte og salte kystmiljø.

Denne beplantningen er det man høster frukter av nå. En stor del av trærne har god kvalitet som sagtømmer, og kan gi grunnlag for lokal treindustri, noe vi i Hadsel arbeider med å få til. Treteknisk Institutt har tidligere fastslått at sitka er godt egnet til konstruksjonstrevirke.

Motstanden mot sitka og lutz har vært intens og utrettelig fra miljøorganisasjonenes side. Man har brukt slagord og begreper som skal sette treslagene i et dårlig lys – «fremmede treslag», «pøbelgran». Vi mener at ordet «kystgran» ville være et mer korrekt begrep.

Den har vært i Norge i over 100 år, og har bevist at den hører til her. Mange påstander om skadevirkninger er fremsatt, men dokumentasjonen bak påstandene har ikke vært overbevisende. NMBU har for eksempel vist gjennom forskning at langdistanse-spredning ikke er et større problem for Sitka enn for Norsk gran. Vi er glade for at Miljødirektoratet har vist sunt skogvett i saken, og holdt fast på en kunnskapsbasert skogforvaltning.

Kampen for skogen i nord er likevel ikke vunnet. Fortsatt er det altfor strengt å plante ny kystgran; dispensasjonssøknadene fra skogeierne er kompliserte og omfattende, og behandlingstiden hos Statsforvalteren er lang – mellom ett til tre år.

En viktig grunn er at miljøorganisasjonene konsekvent anker alle positive vedtak. Mange skogeiere orker ikke å bruke tiden på dette, så de planter heller standard Norsk gran fordi det er enklere. Konsekvensene er at nordnorsk skognæring undergraves på lang sikt.

Produktiviteten og avkastningen på skogarealene halveres, og interessen for å drive aktivt skogbruk visner bort. Tilgangen på lokalt råstoff til nordnorsk treindustri halveres. Også i et klimaperspektiv er dette ufornuftig. I nord binder sitka-gran opp dobbelt så mye CO2 som Norsk gran.

Hadsel kommune satser nå stort på utvikling av en sirkulær, bærekraftig industriklynge i Stokmarknes Miljøhavn. Tømmerkai og treindustri inngår i et samspill med havbruk, industri og havneterminal, og bedriftene skal samarbeide innen områder som varestrømmer, energi, transport og avfallshåndtering.

Betydningen av en livskraftig skognæring i nord kan nesten ikke understrekes nok. Tidligere ringvirkningsanalyser har vist at verdiskapingen i skognæringen kan ganges med ti i et samfunnsregnskap. For Hadsel og Vesterålen vil ringvirkningene være enda større. Vår oppfordring til myndighetene er: Sats på skogbruk i nord, og åpne for mer planting av kystgran.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Riktig diagnose, ingen medisin?