Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jo, vi bidrar til fellesskapet

For Velferdsstaten feiler i sine forsøk på å angripe private velferdsaktører.

Stolt: Jeg er stolt av å kunne representere både store og små virksomheter, private og private ideelle, som bidrar til samfunnsfelleskapet og velferdsmiksen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad  / NTB
Stolt: Jeg er stolt av å kunne representere både store og små virksomheter, private og private ideelle, som bidrar til samfunnsfelleskapet og velferdsmiksen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Cathrine S. Amundsen i For Velferdsstaten hevder private helse- og velferdsaktører ikke har hatt en plass i den norske velferdsmiksen, som har tjent Norge vel i mange tiår. Hun tar feil.

Med karakteristikker som "NHOs avdeling for kommersielle velferdskonsern" setter hun standarden for debatten, og fortsetter med en åpenbar nedsnakking av våre medlemsbedrifters verdiskapning og betydning for samfunnet. Dette bidrar til å gjøre debatten svært lite konstruktiv.

Likevel er det viktig for meg å klargjøre noen fakta for både Amundsen og Nationens lesere.

"Vi har ingen tradisjon for «velferdsmiks» med kommersielle aktører, og den tradisjonelle nordiske velferdsmodellen ble ikke til «på ytterste venstrefløy i politikken», skriver Amundsen. Det første er direkte feil. Det andre er riktig.

Annonse

Det er historisk dokumentbart at både ideelle og private aktører har levert helse og velferdstjenester over mange tiår til stat og kommune. Dette er fakta det ikke er mulig å fornekte, uansett hvor mye Amundsen måtte ønske det.

Men en ting er altså Amundsen og jeg enige om. Dette pragmatiske samarbeidet oppsto ikke på ytterste venstrefløy i politikken. Denne politikken, som har tjent Norge og mottakere av tjenester vel i mange år, er dannet i sentrum av norsk politikk. Regjeringer av ulike sammensetninger og farger har nemlig stått sammen om pragmatiske tilnærminger i dette spørsmålet. Det er også historisk dokumenterbart.

Å drive helse- og velferdstjenester er ikke spesielt lukrativt enten man er organisert som et AS eller stiftelse. Forskrifter, fagkrav, lovkrav samt kompleksiteten i tjenestene har økt voldsomt over flere tiår etter hvert som velferdstjenestene er bygget ut. Både stiftelser og selskaper bærer høy risiko i kontrakter, helt motsatt av det Amundsen påstår.

Fordi offentlige myndigheter styrer alle kvalitetskrav, også i praksis hva virksomhetene skal sitte igjen med på bunnlinja. Dette er positivt, fordi det gir trygghet for at skattekroner bevilget til velferd faktisk går til velferd.

Denne utviklingen har også ført til flere store selskaper i flere sektorer. Det er også positivt. Store selskaper kan jobbe mer tverrfaglig og har mer robuste forutsetninger for å jobbe langsiktig. Slik kan de bistå distriktene med kompetanse og leveranser når kommuner ønsker det og har behov for det.

Store deler av vår medlemsmasse innen helse og velferd leverer tjenester det offentlige aldri har levert fullt ut selv. Dermed representerer de et viktig supplement til det offentlige tilbudet. De skaper arbeidsplasser både i byer, tettsteder og distrikter og de leverer tjenester over hele landet.

Jeg er stolt av å kunne representere både store og små virksomheter, private og private ideelle, som bidrar til samfunnsfelleskapet og velferdsmiksen. At Amundsen og For Velferdsstaten ikke anerkjenner alt det gode arbeidet som legges ned av våre medlemmer noterer vi oss, og avslutter debatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det trengs flere sykepleiere og flere senger