Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeg var en av dem som tenkte at bønder hvilte på laurbæra hele sommerhalvåret

At de lente seg tilbake og nøt ferien etter at dyra var sluppet ut på beite. Jeg kan innrømme at jeg har tatt feil.

Mona Børset. Foto: Privat
Mona Børset. Foto: Privat

Internett er full av fine bilder av rovdyr som vi har i dette vakre landet vårt. Den ene skriker høyere enn den andre om hvor viktige de er for naturen og vår fauna. NOAH og WWF poster bilde på bilde av søte små valper, voksne dyr med flotte bakgrunner fra naturen vår. Med tekster som til tider er tatt helt ut av kontekst.

Jeg har i mange år støtte disse jeg. Jeg mente hardnakket at ulven, gaupa, jerven og bjørnen var ekstremt viktige å ha i naturen vår. Jeg var veldig for at disse må bevares. Jeg fordømte alle de som drev lisensjakt og skadefelling. Jeg mente også rovdyra var her først, at beitedyra måtte vike.

Jeg var en av de som tenkte at bønder hvilte på laurbæra hele sommerhalvåret, lente seg tilbake og nøt ferien etter at dyra var sluppet ut på beite. To-tre uker på Granca med longdrinks og hæla i taket mens beitedyra var ute alene og var fritt vilt for rovdyr.

Jeg tenkte at bøndene var late folk, jeg, som på høsten henta inn de resterende levende dyra, restene av de andre og søkte erstatning fra staten for rovdyrtap. Og at de i løpet av sommeren satt bak pc-skjermen og søkte fellingstillatelser – bare for moro skyld.

Jaggu var det lett for meg å tenke dette. Jeg hadde ikke noen relasjon til gårdsdrift, verken sauehold eller andre beitedyr. Jeg satt trygt planta i et boligfelt og mente at vi trengte rovdyr. Det var så lett for meg å mene det jeg mente – den gangen. Fordi jeg ikke visste. Jeg hadde rett og slett ikke begrep. Og jeg tror mange er i samme situasjon.

Det er så lett å synse og mene noe om saker som man egentlig ikke trenger å forholde seg til annet enn på bilder. Det er også veldig lett å være tøff i trynet bak en pc-skjerm. Fordømme late bønder som seiler gjennom dagene uten å slite seg ut. Fordømme jegere og komme med utnavn og karakteristikker som "evneveike", "skyteglade", "hjernedøde", "lystmordere", blant annet.

Jeg er ett menneske – ett menneske med masse følelser, og ikke minst stolthet, men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg har tatt feil. For det har jeg. Jeg har tatt så innmari feil, men jeg innrømmer det.

I løpet av siste året har jeg blitt både sauebonde og jeger. Og ikke i min villeste fantasi trodde jeg at det var så mye jobb. Men jeg elsker det! Jeg har en arbeidsdag som starter i 7-tida om morgenen og jeg er sjelden klar til å ta kveld før i 21-tida om kvelden. Dyra skal stelles og fôres, de skal ha omsorg og pleie, hus skal vedlikeholdes, gjerder skal flikkes, utgårder skal settes opp, tas ned eller flyttes.

Det skal pløyes, høstes og såes. Slåttonn og våronn, høstbeite, vårbeite. Hente her og hente der.

Samboeren min kommer hjem fra jobb i 17-tiden. Da hiver han i seg middag og stikker ut og er bonde. I sommerhalvåret er han sjelden inne og i seng før langt på natt, for så å opp igjen kl. 06 for å kjøre på jobb. Late bønder, altså.

Under lamminga, som for meg ble en meget bratt læringskurve, gikk det i ett hele døgnet. Jeg var så sliten jeg at jeg knapt kunne stå på beina. Men for et eventyr! Finnes det noe så vakkert som å se et liv komme til verden?

Så kom tiden da 300 dyr skulle slippes på utmarksbeite. Jeg trodde jo at da var det ferie, så nå skulle jeg virkelig slappe av og nyte sommeren. Aner dere som fordømmer oss bønder hvor mange timer vi bruker hver eneste dag og uke på tilsyn? For å se at dyra som vi har sluppet ut på beite, faktisk har det bra. At de er friske og sunne, at lamma vokser og får den næringen de skal ha, at de ikke er skadet.

Annonse

Heldigvis er vi skånet fra å ha rovdyr der våre dyr beiter. Men det er nok av de som har dette å bekymre seg for i tillegg. Stakkars mennesker og stakkars dyr! Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å finne lam jeg har hjulpet til verden, som er lemlestet av rovdyr. Halvspiste lam. Voksne som ligger med avrevne jur og lider til døden tar de. Og uansett hvor mange flere timer denne jævla late bonden hadde brukt på tilsyn, hadde han ikke kunnet gjøre noe for at dette ikke skulle skje.

Nei!!! Vi kan ikke sette opp tre meter høye gjerder i utmark. Og NEI! Vi har ikke nok innmarksbeite til å ha de gående hjemme hele sommeren.

Utmarka i Norge gror igjen, stier og gamle ferdselsveier gror igjen, kulturlandskap blir borte. Seterdrift legges ned og blir stående til forfall. En stor del av Norges historie forsvinner sakte, men sikkert. Gårder som har stått i flere hundre år står til forfall. Våre forfedres stolthet og virke svinner hen og blir historie. Hvorfor lar vi dette skje?

I store deler av dette landet er det ikke plass til både landbruk og rovdyr, bygder blir lagt øde og folk mister levebrødet sitt. De resignerer og gir opp. De makter ikke å finne flere kadavre, de strekker ikke lenger til, for uansett hvilke tiltak som settes inn, er det rovdyra som seirer.

De fleste som uttaler seg i saker som angår rovdyr, har dessverre ikke begrep om hva de mener noe om, men de snakker ut ifra følelser, de lar seg fascinere av den sagnomsuste ulven som magisk, mystisk og majestetisk. Ville dere hatt ulven om den kom i hagen deres og tok en smaksprøve av katta?

Idylliske bilder av bjørnevalper, godslige, store og myke kosebamser. Tenk å kunne krype inntil en sånn en og bare kose. Ville dere fremdeles ha denne om den kom så nærme dere at dere kunne kjenne pusten dens i nakken?

Jeg har mine tvil.

Men så klart vil dere ha disse dyrene så lenge dere selv slipper å forholde dere til annet enn bilder.

Norge trenger bonden, vi trenger og vil ha kortreist mat. Både frukt, grønnsaker og kjøtt. Mat som er produsert i kontrollerte former uten giftstoffer. Vi vil vel spise kjøtt som er produsert av bønder som tar vare på dyra sine og som har beita ren mat fra norsk utmark og som har hatt ett fint liv.

Eller vil dere heller spise kjøtt fra dyr som er importert fra andre land, der profitt er det eneste viktige? Kjøtt fra dyr som blir fraktet flere døgn i trange containerskip uten mat og drikke. Som står så trangt og har det så uhygienisk og varmt at mange dør under transporten til slakteriet og blir dumpet i havet. Frukt og grønnsaker blir produsert på en slik måte at det faktisk kan være skadelig å spise det. Skal vi ikke heller slå ett slag for mat produsert i Norge?

Skal vi leve i et land, der vi syns at fårekjøttet fra Rema 1000 til 49 kroner kiloen er for dyrt? Et land der mange barn vokser opp og tror at kjøttdeig er noe som vokser i frysedisken på matbutikken, at fiskepinner fiskes med garn og ull kommer fra garnnøstedyret. Barn som ikke får oppleve den gleden og idyllen det er å komme til en seter på sommerstid og spise hjemmelaget rømmegrøt og fenalår, og der lam, kje og kalver går i skjønn forening med mennesker og naturen.

Vi er snart der, for den jævla lystmorderen, den late, feige, inkompetente, skyteglade, uempatiske, subsidierte bonden kan snart ikke lenger kjempe kampen for tilværelsen.

Fordi min kamp for tilværelsen er deres estetiske bilder av rovdyr!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et nytt og bedre liv