Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til meningsmangfold, nei til Nationens ensretting

Vil vårt demokrati havarere dersom aviser tilhørende venstresiden ikke blir statssubsidiert med hundretalls millioner kroner mer enn aviser som sympatiserer med høyresiden?

Svarer: Ketil Solvik-Olsen (Frp) svarer på kritikk i Nationen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Svarer: Ketil Solvik-Olsen (Frp) svarer på kritikk i Nationen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Er det urimelig at man etterlyser balanse i pressestøtten, når man vet at venstresiden allerede er kraftig overrepresentert blant landets journalister, mens høyresiden er kraftig underrepresentert?

Jeg dristet meg på Facebook til å løfte disse tema, etter at kommentator Eva Nordlund i Nationen uttrykte bekymring for at de rødgrønne partiene ikke skulle klare å få til et regjeringsskifte i 2021. Når avisene ønsker å spille en slik rolle i det offentlige ordskiftet, da er vi langt forbi at media rapporterer nyheter og forklarer kontekst og bakgrunn.

Siden avisen årlig mottar over 20 millioner kroner fra skattebetalerne, og er en aktiv støttespiller for rødgrønne standpunkt og utspill, så er det ikke unaturlig å spørre seg hvordan pressestøtten innretning påvirker den politiske debatten og utfall av stortingsvalg.

Det falt visst Nationens redaksjon tungt for brystet. Avisens kommentator ladet de store kanonene og antyder i tirsdagens avis at undertegnende ønsker å avvikle demokratiet, at jeg forsøker kneble stemmer jeg er uenig med og at jeg sågar vil ha statlig sensur. Ingenting av dette er i nærheten av å være riktig.

Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende at en journalist får seg til å skrive slikt, og det uten å ha forsøkt kvalitetssjekke sine hypoteser med personen det skrives om. Med sin ordbruk og negative insinuasjoner bekrefter egentlig avisen berettigelsen for min skepsis til deres partiske journalistikk.

Annonse

Jeg tar Nordlunds påstander om mitt udemokratiske sinnelag med stor ro. Jeg kjenner meg selv og mine standpunkt. Artikkelen er høyst usaklig, og journalistens bevisste bruk av selektive utsagn og egne kortslutninger står til stryk.

Jeg er for et mangfold i pressen. Jeg har mange ganger sagt jeg mener det er viktig med medier som sikrer en balansert og nyansert beskrivelse av virkeligheten og hendelser rundt oss.

Det er en forutsetning for at folk flest skal kunne ta informerte valg. Men det forutsetter også at journalistene/mediene evner og ønsker se sakene fra mange sider, og derved legge bort egne kjepphester og overbevisninger.

Nationen, Dagsavisen, Klassekampen og andre aviser som åpent støtter rødgrønne partier, mottar årlig hundretalls millioner i subsidier. Jeg påpekte at denne nærmest ensidige støtten til rødgrønne fanebærere, ikke bidrar til å sikre balansert samfunnsdebatt i media. Tvert imot forsterker det den slagsiden som allerede eksisterer i redaksjonene i venstresidens favør.

Når Nationen mener støtte til meningsbærende aviser er et premiss for god samfunnsdebatt, så bør det prinsippet fylles med innhold. For da burde man sikre at det er meningsbærere for mange ulike synspunkt i samfunnet.

Dersom Nationen virkelig er opptatt av at meningsmangfold i media er viktig for demokratiet, hvorfor tar de ikke til orde for at pressestøtten justeres slik at den løfter opp de mediekanaler som åpenbart er underrepresentert sammenlignet med for eksempel hvordan folk flest stemmer? For nå fremstår det som at Nationen primært er opptatt av å sikre at de etablerte mottakerne av pressestøtten fortsatt mottar den. Og paradokset er at disse avisene primært ligger i de store byene. Altså en sentraliseringspolitikk fra Nationen.

Jeg mener dette er et viktig tema. Jeg hadde håpet Nationen ville lagt seg på et mer saklig og etterrettelig nivå når de velger skrive om det.

Jeg har ikke noen intensjon om å nekte Nationen å skrive det de selv ønsker, slik Nationen forsøker gi inntrykk av. Men, jeg blir litt skuffet når jeg vet at mine skattekroner brukes til å lønne journalister som forsimpler det offentlige ordskiftet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil flytte makta i vindkraft-saker