Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja, la oss snakke om kylling

Vi må også snakke om annen kjøttproduksjon. Det er plass til alle.

Lars Petter Bartnes,  leder i Norges Bondelag. Foto: Terje Pedersen / NTB
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Foto: Terje Pedersen / NTB

I Nationen 7.april vil Hans Bårdsgård snakke høyt om kylling, og er usikker på om landbruks- og matministeren, Nortura og Bondelaget tør det samme. Kortversjonen av høytenkningen er at han mener utviklingen med økt salg av kylling går på bekostning av annen norsk kjøttproduksjon.

Jeg tør, og tar gjerne diskusjonen. I motsetning til Bårdsgård mener jeg nemlig at det er plass til både kyllingproduksjon og produksjon av rødt kjøtt i norsk landbruk.

Det er flere grunner til det, og her vil jeg komme inn på tre av dem.

For det første må vi i norsk landbruk produsere det markedet og forbruker vil ha. Det er vårt samfunnsoppdrag, å produsere trygg mat til den norske befolkning og det innenlandske markedet.

Det skal skje på en måte som utnytter ressursene vi har best mulig, gir matproduksjon over hele landet og ivaretar høy dyrehelse og dyrevelferd.

Hvis norske produsenter og samvirket Nortura, og andre kyllingaktører, skulle velge å ikke gjøre det, står importen klar til å overta. Det er grunn nummer to.

Allerede i dag er importvernet svakt på mange produkter av kylling. Økningen også i det norske salget av kylling er en del av en internasjonal trend. Årsakene til det er flere, inspirasjon fra andre matkulturer, sunnhet og helseargumenter, tilgjengelighet og variasjonen mellom hvitt og rødt kjøtt. Det er ikke slik at norske forbrukere mister smaken for kylling fordi Bårdsgård mener det er en god idé. I stedet for er det mulig å se på utviklingen av produksjonen som et godt svar fra bonde og samvirke på etterspørselen i markedet.

Når det er sagt, så har det vært en sterk sentralisering av kyllingproduksjonen, drevet av at hver industriaktør leverer til sine kjeder som har sine krav til effektiv drift. Dette har vi vært kritiske til fordi vi er opptatt av å ha bønder og matproduksjon landet rundt.

For det tredje, er det en fellesnevner mellom produksjon av kylling og kjøtt av storfe: Norsk korn. Når vi evner å produsere rødt kjøtt på høyest mulig norskandel i fôret, inkludert kraftfôret, gir det det beste markedet for norsk kornproduksjon og avsetting til kylling- og svineproduksjonen. Dette er kjernen i norsk landbrukspolitikk og kanaliseringspolitikken.

Det er ikke en motsetning mellom hvitt og rødt kjøtt, det er plass til begge produksjoner i landbruket og vi trenger begge to. Vi jobber for gode rammevilkår for produksjonene av både hvitt og rødt kjøtt, og jeg mener forbruker bør spise begge deler i et variert kosthold. Vi opplever at forbruker i økende grad velger norsk, og det er det det handler om å få til. I stedet for å sette produksjoner opp mot hverandre, velger vi å heie på dem.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fri flyt av lobbyister på Stortinget