Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja, hvorfor ikke prøve selektiv hogst?

Gjermund Andersen ivrer i en kronikk i Nationen 8. februar for mer bruk av plukkhogst.

Kunnskap trengs: Der finnes mange gode grunner til å velge lukkede og selektive hogster, men kunnskapen mangler hos dem som skal utføre hogsten, mener innsenderen. Foto: Mostphotos
Kunnskap trengs: Der finnes mange gode grunner til å velge lukkede og selektive hogster, men kunnskapen mangler hos dem som skal utføre hogsten, mener innsenderen. Foto: Mostphotos

Jeg er enig med Andersen i at man ikke skal hogge for sterkt, det vil si redusere stående volum til under 20 m3 per dekar, når man selektivt hogger enkelte trær i gamle flersjiktede bestand.

Veksten i skogen er sterkt avhengig av bestandstettheten. Dette har vi vist i en masteroppgave basert på to forsøksserier i flersjiktet skog (Moan 2021). Dessverre hogges det fortsatt for sterkt i de fleste lukkede hogster når de praktiseres, som en rapport fra Nibio i 2021 viser (Granhus et al. 2021).

Derfor vil jeg også sterkt anbefale at vi ikke bruker det historisk belastede begrep plukkhogst, som forbindes med overhogsten i norske skoger for 150 år siden. Hogstformer, som etterlater et lukket skogbestand kalles lukkede hogster.

Når det kun hogges enkelte trær, snakker vi om selektive hogster, hvor bledning og måldiameterhogst er eksempler. Den hogstformen som Andersen prøver å fremme ligner sannsynligvis mest på bledning, selv om en klar definisjon mangler i kronikken og i boka hans.

Annonse

Omstilling til lukkede og selektive hogster trenger enda mer kunnskap hos dem som utfører det enn hogst i allerede flersjiktede bestand. Utgangspunktet er i mange situasjoner tette utynnede bestand, som gjør en omstilling helt umulig. Erfaringer med omstillingen finnes i andre regioner, der man har drevet med hogstformene og omstillingen til dem i lengre tid.

Ja, vi underviser om lukkede og selektive hogster i utdanningen av fremtidens skogforvaltere. Jeg har selv undervist om dette på NMBU siden 2005. Utfordringen er at vi mangler erfaring med praktisk utøvelse, både for studentene og praktikere, fordi det nesten ikke gjennomføres lukkede og selektive hogster i Norge. Etterspørselen etter disse hogstformer har først oppstått de seneste årene. Vi er derfor også i gang med å etterutdanne skogbruksledere.

Jeg vil ikke anbefale å bruke Andersen som ekspert i gjennomføring av selektive hogster. Boka, som han sammenfatter i kronikken, er en lang argumentasjon for selektive hogster. Mange av påstandene er ikke dekket av forskningsbasert kunnskap, og der hvor han presenterer forskningsresultater, blir de dessverre litt for ofte tolket feil. Leseren vil ikke være i stand til å planlegge eller gjennomføre lukkede hogster etter lektyren alene.

Der finnes mange gode grunner til å velge lukkede og selektive hogster: habitatbevaring, rekreasjonsområder, vern mot jordskred, snøskred og flom, med flere. Ikke minst kan et ønske om å unngå hogstflater på eiendommen være reelt for mange av dagens skogeiere.

Økonomisk gevinst er sjelden deres viktigste motivasjon til å eie og drive skogen. Det overdrevne fokuset Andersen har på økonomisk overlegenhet av selektive hogster er derfor en unødvendig lang argumentasjon. Det finnes lite forskningsbaserte erfaringer om de økonomiske resultatene av selektive hogster i Norge eller sammenlignbare naboland. Usikkerheten er derfor stor.

Derfor: Ja, prøv gjerne selektive eller lukkede hogster i din skog, hvis dette passer sammen med din målsetning og utgangssituasjonen i skogbestandet. Bruk gjerne fagfolk med solid kunnskap om selektive hogster. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i en overgangsfase finnes en del "instant experts", som tilbyr sine tjenester.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mye gull for litt grønne skoger