Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Insektene kan ikke leve på luft og kjærlighet

Mais, litt ost og kjøtt i en skål. Uten pollinerende insekter kan det bli fremtidens fredagstaco.

Tjenester: I Norge er mange av insektartene også i sterk tilbakegang, og med dem mange av tjenestene vi tar for gitt. Foto: Christian Steel / Sabima
Tjenester: I Norge er mange av insektartene også i sterk tilbakegang, og med dem mange av tjenestene vi tar for gitt. Foto: Christian Steel / Sabima

Hvilke grep vi skal ta for å hindre insektdød bestemmes i disse dager. Vi har sett planene, og er virkelig bekymra. Åtte ministre må se alvoret og ta ansvar – nå.

Hele 75 prosent av de ulike matvekstene våre pollineres av insekter. Uten pollinerende insekter blir maten kjedeligere og dyrere, og det vil bli utfordrende å produsere nok næringsrik mat i fremtiden.

Alvoret er stort, men vanskelig å formidle. Jon Almaas og insektprofessor Anne Sverdrup-Thygeson viste en forståelig konsekvens av insektdød i «Praktisk info». Den ellers så omfangsrike fredagstacoen ble bestående av mais, litt ost og kjøtt da de tok bort alt som var avhengig av insekter. Borte var både skjell, tomater, grønt og mye av krydderet. Det er stusslig taco.

Mye mer stusslig enn fremtidens taco er myndighetenes plan for å redde insektene. I Tyskland skal de bruke en milliard kroner i året for å stanse insektdøden. I Sverige skal de bruke 70 millioner. I Norge håper regjeringen at insektene skal redde seg selv uten at det trenger å koste en krone.

Det står dessverre dårlig til med insektene våre. Ny forskning viser at i løpet av de ti siste årene har antallet insekter i engene i Tyskland blitt redusert med nesten 80 prosent. I Norge er mange av insektartene også i sterk tilbakegang, og med dem mange av tjenestene vi tar for gitt.

For å overleve er insektene avhengig av gamle, artsrike slåtte- og beitemarker, åkerkanter, artsrike veikanter, kantvegetasjon langs vann og vassdrag, parker og grøntarealer i byer, hager og andre steder rike på markblomster. Disse områdene bygges ned bit for bit, eller ødelegges på andre måter.

Miljødirektoratet har ikke ledet arbeidet godt nok når tiltakene som legges frem ikke vil gjøre en forskjell.
Annonse

I februar 2016 fikk KrF tilsynelatende gjennomslag i Stortinget for å lage en nasjonal strategi for å redde de ville pollinerende insektene. «Tilsynelatende», fordi strategien regjeringen la frem i juni 2018 bare inneholdt luftige visjoner og ingen penger. Nå sitter KrF selv i regjering, og har i Olaug Bollestad fått en av de viktigste statsrådspostene for å redde insektene. Interessant nok var Bollestad også en av forslagsstillerne da hun satt på Stortinget. Dette burde være godt nytt for insektene.

Hvordan denne strategien skal redde insektene er ikke godt å vite. Etter to års behandling la regjeringen frem en strategi full av luft, men med fagre løfter om at det skulle komme en mer konkret «tiltaksplan».

Den 11. november presenterte Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdirektoratet, Statens vegvesen, Forsvarsbygg, Avinor og Miljødirektoratet sine tiltaksplaner. Det var langt mellom de konkrete tiltakene, og det ble ikke presentert hvordan effekten av tiltakene skal måles.

Flere viste til at eksisterende tilskuddsordninger kan brukes til pollinatortiltak, men ettersom det ikke følger med nye penger, vil pollinatorene konkurrere med alle andre gode miljøtiltak de samme tilskuddene skal gå til.

Strategien er vag. Dermed får ikke direktoratene et klart mandat fra sine departementer om å faktisk gjøre noe. Dessuten er strategien tydelig på det ikke skal koste verken penger eller administrative ressurser å gjennomføre den. Det er vel noe av årsaken til at sektormyndigheters respons på den store nedgangen i insekter er «Vi fortsetter som før!».

Miljødirektoratet har ikke ledet arbeidet godt nok når tiltakene som legges frem ikke vil gjøre en forskjell. Nå haster det å ta skikkelig tak, Miljødirektoratet skal legge frem den samla tiltaksplanen før jul.

Dette gjelder vår matsikkerhet og en rekke andre viktige naturgoder som insektene gir oss – helt gratis. Landbruksminister Bollestad, miljøminister Elvestuen og de seks andre ministrene som har signert strategien må gi sine direktorater klar beskjed om at tiltaksplanen ikke må bli så lett at vinden tar den.

For insektene trenger mer enn luft. De trenger blomster, de trenger bolplasser og overvintringsplasser, de trenger at vi viser dem omtanke i vår arealbruk. Gir vi dem dette får vi uendelig mye mer tilbake – i tillegg til fredagstacoen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tre tiltak for bedre jordleieavtaler