Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektsutvikling som forutsatt?

Å fase ut eksportstøtten var en politisk avgjørelse. Da er det urimelig at melkeprodusentene skal bære alle kostnader.

Norske melkeprodusenter ikke vil få inntektsutviklingen som årets jordbruksavtale legger opp til, skriver Einar Meisfjord. Foto: Mariann Tvete
Norske melkeprodusenter ikke vil få inntektsutviklingen som årets jordbruksavtale legger opp til, skriver Einar Meisfjord. Foto: Mariann Tvete

Årets jordbruksavtale legger til grunn en inntektsvekst i jordbruket som helhet på 20.600 kr/ årsverk. Referansebrukene med melkeproduksjon ligger an til å få en vekst på mellom 13.700 og 26.500 kr/årsverk fra 2019 til 2020.

Som følge av WTO-avtalen fra Nairobi 2015 må Norge avvikle eksportsubsidiene innen 2021. Det innebærer at melkeproduksjonen må reduseres.

Med tanke på avtaleteksten om hvordan nedskaleringen av norsk melkeproduksjon skal skje, kan en slå fast at norske melkeprodusenter ikke vil få inntektsutviklingen som årets jordbruksavtale legger opp til. Under punkt 5 i sluttprotokollen, Nedskalering av melkeproduksjonen, kan en lese følgende om hvordan dette skal gjøres:

Annonse

«Partene er enige om at nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres om lag på dagens nivå. Et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober 2019.»

Avtalen legger altså opp til at kostnadene ved å regulere ned produksjonen skal bæres fullt og helt av melkeprodusentene selv. Når ca. 7 prosent av norsk melkeproduksjon skal fases ut i løpet av ett og et halvt år, sier det seg selv at omsetningsavgiften vil bli svært høy, og forholdstallet mye lavere enn i dag. En slik tilpasning vil åpenbart ha svært negative konsekvenser for inntektsutviklingen i melkeproduksjonen. Dette tas det ikke høyde for i avtalen.

Dersom en eksempelvis legger til grunn ei omsetningsavgift på 40 øre/liter og et forholdstall på 0,93, vil brutto inntektstap for en produsent med 500.000 liter i kvote være på om lag 400.000 kroner. For melkeproduksjonen som helhet vil det bety et brutto inntektstap på over en milliard kroner.

Et inntektstap for melkeproduksjonen i denne størrelsesordenen innebærer selvsagt også at jordbruket som helhet ikke får en kronemessig sterkere inntektsutvikling enn andre grupper. Sannsynligvis vil avstanden til andre grupper ha økt når vi kommer til jordbruksoppgjøret i 2020, stikk i strid med intensjonen i årets avtale.

Det var en politisk avgjørelse å fase ut eksportstøtten. Det er derfor helt urimelig at melkeprodusentene selv skal bære alle kostnadene for å få markedet i balanse etter denne utfasingen. Når volumet skal reduseres som følge av et politisk vedtak, må det følge med midler til gjennomføring. Hvis ikke har norske melkeprodusenter blitt lurt i årets jordbruksavtale.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Havet er vår felles eiendom, men noen eier det mer enn andre