Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen ønsker en natur bestående av sau og hjortedyr

Det er som om verden har stått stille i en tiårsperiode, når man igjen leser innlegg fra beitenæringen om hvor forferdelig det er i å måtte leve med rovdyr i naturen.

Curious sheeps
Curious sheeps

Det eneste som endres fra gang til gang, er navnet på forfatter. Denne gangen er det Hallvard Neergård fra Inderøy som forsøker å blåse nytt liv i debatten, ved å gå i fotsporene til så mange andre.

«Det er sagt at for å få gode svar må det stilles gode spørsmål….»

Joda, det har vært stilt mange svært gode spørsmål rundt dette emnet om rovdyr, men så langt har beitenæringen frastått i å svare på svært viktige spørsmål.

Dette er spørsmål som selvfølgelig næringen har vansker med å svare på, siden det er kun næringen selv som sitter med svarene.

Spørsmål 1. Beitenæringa er særdeles opptatt av den andelen sau/lam som blir drept av rovdyr, men vegrer seg å svare på de rundt 90.000 som som dør på beite hvert år, og som rovdyr ikke er involvert i.

Hvorfor er det slik?

Spørsmål 2. Mattilsynet har laget et «lovverk» som tilsier at tilsyn én gang per uke er nok til å ha et godt vern for dyra…selv med et slikt lovverk, dør altså sau og lam som fluer i utmarka?

Hvorfor er det slik?

Spørsmål 3. Hvorfor er beitenæringen så redde for å stå på egne ben?

Tenk om sauebonden kunne selge sine varer på samme grunnlaget som for eksempel grønnsaksbonden, som får nesten 0 i tilskudd/subsidier for sine produkter. Er det ikke til ettertanke at den gruppen i landbruket som mottar den største delen av overføringene fra fellesskapet, er beitebonden, som i utgangspunktet driver et hobbyforetak og gir minst til både «matauk» og selvforsyningsgraden?

Hallvard Neergård ønsker også å forgripe en tenkt fremtidig situasjon, ved å holde naturen fri for rovdyr i dag, i tilfelle noe skulle skje…en gang. Virkelig en skremmende holdning når man vet at jordklodens andel av oss mennesker og våre husdyr utgjør hele 96 prosent av den totale biomassen, mens de ville dyrene utgjør nå kun rundt 4 prosent.

Om Hallvard Neergård i tillegg er bekymret for klima, skal han vite at sau og storfe på beite slipper ut fem ganger så mye skadelige klimagasser som for eksempel kylling og gris.

Annonse

Hallvard Neergård er redd for at matmangel vil føre til væpnet konflikt. Her blander forfatteren hummer og kanari. For om vi kommer så langt, spiller det liten rolle, for da har vi tapt og det har ellers svært lite med rovdyr å gjøre.

Ut fra forfatterens synspunkt, er det kun kjøtt i landbruket som kan redde oss. Dette er trist å lese når vi vet at 90 prosent av alt korn vi dyrker i Norge, går med til å fôre dyrene før vi spiser dem. Tenk på hva vi kunne dyrket på mye av disse jordene av grønt…til oss selv.

Men…det ville kreve heltidsarbeid på gårdene.

Hallvard Neergård forsøker å gi inntrykk av at jo mer kjøttdyr vi har i utmark, jo sikrere vil vi være. Ærlig talt, har han ikke fått med seg noe som helst av situasjonen? Dette er bare trist lesing.

Neergård avslutter med spørsmålet… «Hvilket valg blir et godt valg?»

Med en holdning om at utmarka og naturen skal prioriteres kun kjøttdyr, der sau og hjortedyr skal dominere, har han vel ikke stilt noe spørsmål, men kun bekreftet hva FNs klimapanel har forklart i en årrekke.

Kjøttforbruket i verden må ned. Nå har både England, Frankrike og Nederland lagt planer om hvordan de skal redusere antall husdyr og kjøttforbruket kraftig. Dette har norsk landbruk panikk mot, og vi vet svaret på hvorfor.

Norge har det mest subsidierte landbruket i verden, der oljen fra Nordsjøen gjør det mulig å sprøyte milliarder inn i en beitenæring totalt ute av kontroll. Sau og lam utgjør i dag rundt 5 prosent av vårt kjøttforbruk, og kun 0,6 prosent av vårt totale matinntak.

For disse 0,6 prosentene evner vi altså ikke å ha mer enn noen få rovdyr i naturen vår. Jeg vil bare minne om alle de tonn som ble dumpet til Afganistan, Oman, Frankrike osv., fordi vi hadde enorme overskudd av sau. I tillegg, godkjente Omsetningsrådet at for å tømme lagrene, skulle overskuddssau gå til pelsdyroppdrettene som fôr.

Jeg kan også påminne Neergård om at fra 2016 til 2019 sank salget av sau med over 10 prosent.

Hvorfor? Jo, fordi sau og lam ikke utgjør noe matauk i norske husholdninger på samme måte som tidligere.

Dette er altså kjøtt som forbrukeren har betalt 146 kr/kg i subsidier, for å få produsert. Når så fårikålsesongen kommer, løper gamlemor til butikken og kjøper billig fårikål til 69 kr/kg, uten å tenke på at dette kjøttet koster 215 kr/kg.

For å få dette kjøttet til 215 kr/kg må altså norske rovdyr drepes, 100.000 beitedyr må dø i utmarka, for så senere dumpe kjøttet i andre land til kr 22,50/kg. Da er det overhodet ikke rart at hobbybonden har blitt et negativt begrep i Norge.

Vi skal være stolte av den norske bonden, for la oss ikke glemme at landbruket også består av bønder som dyrker grønnsaker, korn og frukt, og slett ikke bare produserer kjøtt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stor nedgang i antall jervekull i år