Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen mangel på fornybar kraft

Administrerende direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien, slår i Nationen 6. februar et drabelig slag for behov for mer fornybar kraft for å nå klimamålene. Dette er et høyst diskutabelt innspill.

Mer energi: En oppdradering av eksisterende vannkraft kan gi oss langt mer kraft enn i dag. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Mer energi: En oppdradering av eksisterende vannkraft kan gi oss langt mer kraft enn i dag. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Problemet ligger i den langt vanskeligere biten, nemlig å erstatte fossil kraft med elektrisk kraft. Det siste har vi allerede et godt overskudd av. Vi eksporterer i gjennomsnitt rundt 10 TWh elektrisk strøm pr. år, men reduserer ikke vårt klimautslipp.

Les innlegget til Knut Kroepelien her:

Som Kroepelien framholder, er elektrifisering av Norge anslått til å kreve anslagsvis 30-40 TWh. Han estimerer at 10-15 TWh må komme fra vindkraft på land. Men her finnes det andre regnestykker. NVE antar at mer nedbør kan gi så mye som 12 TWh i årene framover.

Annonse

NTNUs forskningssenter for fornybar energi, HydroCen la i mai 2019 fram tall som viser at 20-30 TWh kan hentes ut av vannkraftsystemet ved skånsom oppgradering. NVE bestrider tallene men har hittil ikke levert overbevisende materiale for at beregningen er feil.

Potensialet for energisparing er stort. Forskere ved NTNUs Forskningssenter for nullutslippsområder, ZEN (juni 2019) estimerer et potensial på 10 TWh innen 2020 og hele 40 TWh innen 2040.

Kroepelien vurderer energibehov i et 20 års perspektiv uten å ta teknologiskifte med i beregningen. Et ferskt eksempel er nye solceller som Elkem og REC har utviklet. Sitat fra Teknisk Ukeblad 18 oktober, 2019: «Slår alle rekorder i effekt. Panelene vil fullstendig forandre konkurransebalansen hevder REC». Det er heller ikke en dristig påstand at havvind i 2040 vil kunne bidra med langt mer enn de 5 TWh Kroepelien anslår.

Det er derfor ingen gode argumenter for at mer landbasert vindkraft er nødvendig for å nå klimamålene/elektrifisering av Norge mot 2040. De 10-15 TWh Kroepelien estimerer som vindkraftbehov kan bety opp mot 1500 til 1700 nye turbiner. Det vil si en dobling av de 1775 turbinene bygget, under bygging og konsesjonsgitte pr. i dag.

I alt snakker vi om svære, irreversible naturinngrep. Kroepelien forsikrer «at fornybarnæringen skal gjøre sin del av jobben» Det er det ingen grunn til å betvile. Vindturbiner kjøpes som hyllevare på kontinentet og her er det penger å tjene!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En mer bærekraftig transportplan