Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen krise i skogen

Vi har sannsynligvis verdens strengeste sertifiseringsregime for skog.

Bærekraftig: Skogbruket har gjennom flere år benyttet seg av metoden Miljøregistreinger i Skog – en metode som er forskningsbasert og tilpasset formålet om bærekraftig forvaltning av skogarealene, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Bærekraftig: Skogbruket har gjennom flere år benyttet seg av metoden Miljøregistreinger i Skog – en metode som er forskningsbasert og tilpasset formålet om bærekraftig forvaltning av skogarealene, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus hevder i et debattinnlegg i Nationen at skogen forvaltes uten kunnskap om naturverdiene, med begrunnelse i at fagbiologer finner flere arter enn gjennom skognæringens registreringer.

Årsaken til dette vet Andersen veldig godt at er ulik tilnærming. Skogbruket har gjennom flere år benyttet seg av metoden Miljøregistreinger i Skog (MIS) – en metode som er forskningsbasert og tilpasset formålet om bærekraftig forvaltning av skogarealene.

Registreringene Andersen henviser til konsentrerer seg om enkeltartsregistreringer, mens MIS-registreringene har en livsmiljøtilnærming. Her er formålet å identifisere de livsmiljøene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet, og gjennom en utvalgsprosess velge ut områder som nøkkelbiotoper som skogeieren i det fleste tilfeller må avstå fra å hogge.

Registeringsmetodikken er tilpasset dette, og kompetansekravet blir forskjellig fra om målet var størst mulig registrering av rødlistearter.

Annonse

Alle som gjennomfører MIS-registeringer i dag må kunne dokumentere fagkompetanse og gjennomført opplæring i metoden. Dette er et vesentlig strengere krav enn hva som i dag gjelder for å få registrere et artsfunn i Artsdatabankens Artsregistreringer, der det ikke finnes noen kompetansekrav eller krav til dokumentasjon i det hele tatt.

Skogbruket har gjennom MIS avsatt nærmere 80 000 nøkkelbiotoper i Norge. Vi skal ikke påstå at registreringene og utvalget av nøkkelbiotoper alltid er optimalt gjennomført etter dagens kunnskap, men det er en totaloversikt som savner sidestykke internasjonalt, og den forbedres systematisk gjennom revisjoner hvert 10. til 15 år.

De ulike formene for artsregisteringer som gjøres av frivillige og andre har en tilleggsverdi, men både valg av områder for registering og manglende krav til kvalitetssikring gjør at verdien av disse blir begrenset for det operative skogbruket.

Vi opplever beklageligvis at de i stor grad benyttes til å forsøke å stanse hogst der dette er under planlegging. Vi ser også at hyppigheten av registreringer er størst nær veier og tettbygde strøk, mens det er liten interesse for å registrere hvilke arter som faktisk finnes i etablerte verneområder og nøkkelbiotoper.

Viken Skog er opptatt av bærekraftig forvaltning, og vi forholder oss til det som sannsynligvis er verdens strengeste sertifiseringsregime for skog. Det er unikt at det omfavner 100 prosent av skogforvaltningen i et land. Det gjør at vi – i motsetning til hva Andersen hevder – med hånden på hjertet kan garantere at våre kunder ikke bidrar til ødeleggelse av uerstattelig natur.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koko fra EU om klær