Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Import av regnskogbiff ingen løsning

For at kjøttkutt i Norge skal få en reell effekt, må både produksjonen og forbruket ned.

Biff: Kvegdrift er en av de største driverne bak avskoging i Sør-Amerika. Foto: Matprat.no
Biff: Kvegdrift er en av de største driverne bak avskoging i Sør-Amerika. Foto: Matprat.no

Ifølge FN må vi spise mindre kjøtt for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Kjøttet vi spiser må være produsert på mest mulig bærekraftig måte. Å øke importen av søramerikansk regnskogbiff, bidrar til det stikk motsatte.

Regjeringen ønsker å redusere klimagassutslippene fra landbruket, og forhandler i disse dager med landbruksorganisasjonene om hvordan politikken best kan innrettes for å få til dette. Det er bra! Dersom vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen må vi kutte klimagassutslipp fra alle nivåer og lag av samfunnet.

Kjøttforbruket må ned, og avhengigheten av importerte fôrråvarer må kraftig reduseres. Bøndene må få bedre betalt for korn og grønnsaker dyrket der arealene tillater det, og for kjøtt som må produseres på en mest mulig bærekraftig måte. Norske beiteareal må utnyttes bedre. Men regjeringen gir med den ene hånda og tar med den andre. For samtidig som regjeringen gir klare signaler til norske bønder om å redusere klimagassutslippene, så åpner regjeringen for å øke kjøttimporten fra den søramerikanske handelsblokken, Mercosur. Klimagassutslippene ved vårt private forbruk går ikke ned ved å erstatte norskprodusert kjøtt med søramerikansk. Tvert imot.

Annonse

Kvegdrift er en av de største driverne bak avskoging i Sør-Amerika.

Skal vi nå målene vi satte oss i Paris i 2015, kan ikke næringsminister Røe Isaksen gi de søramerikanske landene bedre handelsvilkår for kjøtt i de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale. Flere av de søramerikanske landene har allerede gode handelsvilkår med Norge gjennom preferansetollbehandling (GSP-ordningen), og Uruguay er ifølge SSB et av landene vi importerer mest kjøtt fra. Økt kjøttimport fra disse landene er heller ikke til hjelp for fattige småbønder. Eksportmarkedet for kjøtt fra Latin Amerika er i dag dominert av store internasjonale aktører. Holdingselskapet JBS er for eksempel brasiliansk, men er nå verdens største aktør innenfor kjøttmarkedet.

Mercosurlandene Argentina, Brasil og Uruguay er blant de største kjøtteksportørene i verden, og det er grunn til å tro at markedstilgang for kjøtt er en av de største motivasjonene til den søramerikanske handelsblokken når de forhandler med Norge, Sveits, Liechtenstein og Island (Efta).

Næringsministeren har gjentatte ganger uttrykt at Norge må gi noe dersom norske selskaper innen olje- og gass, vannkraft, telekom og fisk skal få innpass på det søramerikanske markedet. Men her må Røe Isaksen passe på så avtalen ikke bidrar til klimalekkasje. Tiltak knyttet til norsk produksjon av kjøtt vil ikke få noen effekt på norsk kjøttforbruk dersom importen av regnskogbiff fra Sør-Amerika øker. Hvor stort behov norske energiselskap har for en avtale med Mercosur, er også høyst uklart så lenge norske oljeselskap er ledende på den brasilianske sokkelen og Brasil er det landet med mest norske investeringer etter EU.

Samstemt politikk for klima bør være et overordnet mål for en regjering i 2019. Regjeringen må legge til rette for redusert og mer bærekraftig produksjon av storfekjøtt i Norge. Det må skje uten å sette en lavt lønnet sektor under sterkere press gjennom økt import av søramerikansk regnskogbiff. Det kan virke som Bollestad og Isaksen må snakke sammen.

Neste artikkel

Er Norge et drittland?