Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke rør løsdriftkravet!

Bedre dyrevelferd for storfe må ikke utsettes ytterligere.

Løs drift: Forbudet mot løsdrift i 2034 må ikke utsettes, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase
Løs drift: Forbudet mot løsdrift i 2034 må ikke utsettes, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase

Nylig gikk Bonde- og småbrukarlaget ut og signaliserte at de ønsker omkamp om løsdriftskravet for kyr under årets jordbruksforhandlinger. Dette er alvorlig, og føyer seg inn i rekken av forsøk fra landbruksorganisasjonene på å utsette eller skrote dette viktige dyrevelferdstiltaket.

Løsdriftskravet for kyr ble vedtatt av Stortinget allerede i 2004, og skulle tre i kraft fra 2024. Landbruksorganisasjonene klarte likevel å få utsatt kravet til 2034 under jordbruksforhandlingene i 2016. Dette betyr at melkebøndene har fått hele 30 år på å omstille seg. Likevel har rundt 60 prosent av dagens melkebruk fortsatt båsfjøs.

Kravet handler om at kyr skal få gå fritt i fjøset fremfor å være bundet opp på bås, og det er et viktig tiltak for å bedre dyrevelferden. Den korte lenken de er bundet fast til i båsfjøsene, gjør at kyrne ikke en gang kan snu seg eller drive med selvpleie. Det fratar dem all mulighet til å utføre naturlig atferd foruten om å spise, drikke, legge og reise seg. Dette er stikk i strid med Dyrevelferdsloven som er tydelig på at dyr skal holdes i et levemiljø som gir dem mulighet til å utføre naturlig atferd.

I tillegg er båsfjøsene til hinder for et annet viktig dyrevelferdstiltak som det er på høy tide å innføre; å la ku og kalv få være sammen. De aller fleste kalver blir i dag separert fra kua kort tid etter fødsel. En praksis som oppleves svært stressende og traumatisk for dem. Derfor har Veterinærinstituttet m.fl. nylig utviklet en bingeløsning som skal la kua få ha en del samvær med kalven sin. Denne bingen er imidlertid bare tilpasset løsdriftsfjøs og ikke båsfjøs.

Annonse

Bakgrunnen for at man ønsker å skrote eller utsette løsdriftskravet er at det vil gi mye utgifter til investering for spesielt mindre bruk, og at flere må øke antallet kyr i drifta for å ha en lønnsomhet. Dette kan likevel ikke være et argument for å utsette et så viktig dyrevelferdstiltak som det løsdriftskravet er. Landbruksorganisasjonene kan heller jobbe for at mindre bruk får økt investeringsstøtte i stedet for å motarbeide bedre dyrevelferd. I tillegg burde melkeprisene økes slik at forbrukerne kan dekke den reelle kostnaden ved produksjonen. Sistnevnte bør være et permanent tiltak.

Å utsette eller skrote løsdriftskravet er et simpelt forslag der dyrene igjen blir den tapende parten. At Bonde- og småbrukarlaget vil ha omkamp bunner bare i en “plaster på såret”-tankegang.

Å ha omkamp om løsdriftskravet er også respektløs overfor de melkebøndene som allerede har investert i løsdriftsfjøs og bedre dyrevelferd (takk til dere). Vi kan ikke forskjellsbehandle folk på denne måten og nærmest premiere bønder som venter med å investere i bedre dyrevelferd.

Jeg er mektig lei av at dyrevelferdstiltak treneres eller motarbeides fra organisasjonene i landbruket. Det må være mulig å innse at man både kan jobbe for bedre dyrevelferd og bedre rammevilkår for bøndene samtidig.

Hvis man skal fortsette å bare ta hensyn til nærings- og økonomiske interesser, vil dyrevelferden låses fast i fortida samtidig som samfunnsutviklingen vil gå fremover. Det er ingenting som tilsier at forbrukernes engasjement rundt dyrevelferd vil stagnere, så landbruket gjør seg selv bare en bjørnetjeneste når dyrevelferdstiltak utsettes eller motarbeides.

Jeg forventer at verken Bondelaget eller Landbruksdepartementet går med på en omkamp av løsdriftskravet. Kyrne fortjener bedre enn å stå bundet fast på bås mesteparten av livet sitt.

Neste artikkel

Markedshagedyrking er en spennende utvikling i landbruket