Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke mulig å sammenligne olje og laks

En grunnrenteskatt er og blir feil for havbruksnæringen.

Ikke olje: Fiskeoppdrett. Foto: Andrey Armyagov / Mostphotos

Hans Bårdshaug kommenterer forslaget om grunnrenteskatt på havbruksnæringen i Nationen 05.11. "Vi ga ikke bort sokkelen, hvorfor skal vi gi bort fjordene", skriver han. Sammenligning mellom havbruksnæringen og oljenæringen holder ikke vann.

Olje er en ikke-fornybar og stedlig naturressurs. Altså ligger den der den ligger til noen henter den opp. Skal man først sammenligne olje og havbruk, så er det kanskje like naturlig å sammenligne med oljeplattformene. Disse lar seg relativt enkelt flytte, og det samme gjør havbruksanleggene. De kan endog flyttes på land!

Naturressursen i havbruk er vann med riktig temperatur, og arealbruken der anlegget er lokalisert. Vi har rikelig med både vann og areal, og fjordene er absolutt ikke gitt bort.

Havbruksbedriftene får frem settefisk selv, har fisken i sjøen i ca to år, investerer i utstyr, personell og fôr før fisken hentes opp og selges. Næringen utvinner ikke en naturressurs, men driver industriell produksjon i et naturlig miljø. Videre er dette bærekraftig produksjon av sunn mat som verden trenger mer av.

Jeg opplever at Bårdshaug fremstiller det at 50 prosent av all atlantisk laks produseres i Norge som noe negativt. Men jeg kan ikke forstå hvorfor. Eksportinntektene fra norsk sjømat overstiger i år 100 mrd kr. Laksen utgjør nesten to tredjedeler av dette tallet. Næringen skaper arbeidsplasser, betaler skatt og har store ringvirkninger. Dette er viktige bidrag til velferdsstaten Norge.

Annonse

Når skattleggingen av havbruk nå diskuteres, så er det viktig at vi også vurderer hvilke konsekvenser en særskatt på oppdrett vil ha for havbruksnæringen i Norge. Det vil være en gavepakke til våre konkurrenter innen produksjon av laks, og det vil være en kraftig brems på den videre utviklingen av næringen her i Norge.

Det beste eksempelet på dette ser vi i vannkraften, hvor grunnrenteskatten stopper samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

Havbruksnæringen sikrer bærekraftige lokalsamfunn langs norskekysten. Bårdshaug skriver at kommunene er sikret 3,5 milliarder kroner årlig på bakgrunn av forslaget fra flertallet i havbruksskatteutvalget. Hvor han har dette fra er ikke lett å si.

Flertallet sier nemlig ingenting om den konkrete fordelingen av skatteinntektene mellom stat og kommune. De sier derimot at inntektene bør inngå i skatteutjevningen for kommunene. Konsekvensen av dette er at inntektene til havbrukskommunene reduseres kraftig. Nettverket for havbrukskommuner og også KS er sterkt bekymret for de kommunale inntektene hvis flertallet får gjennomslag.

I fjor fikk rundt 160 kommuner og ti fylkeskommuner en samlet sum på ca. 2,7 milliarder kroner gjennom ordningen med Havbruksfondet. Mindretallet i utvalget ser verdien i denne modellen, og anbefaler at den videreføres og videreutvikles.

Ved å legge til rette for en fortsatt utvikling av havbruksnæringen i Norge, vil aktørene bidra med nye arbeidsplasser og større beløp til fellesskapet gjennom de skattene og avgiftene de allerede betaler. Våre medlemmer er bedrifter som i aller høyeste grad bidrar og som vil fortsette med det. Men en grunnrenteskatt er og blir feil for havbruksnæringen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nortura-strategi